Når en tror at alt styres av en totalitær global elite
De tror at vaksinene mot covid-19 egentlig dreier seg om å spre nanochipper - «dyrets merke» - for å spore og kontrollere oss. Konspirasjonsteorier skaper mistro som er ødeleggende.
Biden vant på falske stemmer i USA-valget fordi Kina og finansmannen Soros slo seg sammen med Antifa og Demokratene. Stemmene ble telt i Tyskland og Spania av et selskap knyttet til Venezuelas leder Maduro og avdøde diktator Chávez.
Nei, dette er ikke nattlig sladder på barene i Detroit, men hva Trumps advokat Rudy Giuliani for tiden målbærer på pressekonferanser i dagslys.
Konspirasjonsteorier er ikke bare dagens orden, de setter dagsorden. Stadig flere styres av dem. Nå er det tvilsomt at karrieren til 76-årige Giuliani skades av teoriene, selv om han kan skade andre.
Man kan oppleve verre ting enn at hårfarge lekker. Men andre kan isolere seg i frykt for konspirasjonen. Forstyrre familien, nabolaget og arbeidsplassen. Miste jobben – eller aldri få den.
En som tror at et politisk parti ønsker å ødelegge vår sivilisasjon, stemmer ikke på det. Eller griper til våpen som på Utøya i 2011. I 2016 stormet en mann et pizzasted i Washington fordi det ble sagt på sosiale media at eieren støttet Clinton. Og at kjelleren var full av barn holdt fanget for pedofile.
Hvis det er noe som kjennetegner konspirasjonsteorier, så er det at det stadig kommer nye. I årets USA-valg snakket stadig flere om QAnon. En anonym kilde som lekket at Demokrater, djeveldyrkere og Hollywood-stjerner driver sexhandel med barn, sprer fake news og vil ta fra oss vår frihet.
Eller kanskje er det Trump som konspirerer? Planlegger kupp? Eller er det Israel og altså igjen ... jødene? At konspirasjonsteorier finnes på flere sider av politikken, som da fredsforskeren Johan Galtung anbefalte Sions Vises Protokoller, en gammel forfalskning om en jødisk sammensvergelse.
Konspirasjonsteorier kan hjelpe oss til å forstå samfunn og grupper. Teoriene springer ut av bekymringer og spenninger, tro, håp og psykologier. I dag handler mye om frykten for det totalitære. Noen er ute etter oss. De skaper kriser eller bløffer om dem for å lure oss.
Dermed er det ikke underlig at vi lider under et Covid-19-hysteri. Bedrifter går konkurs, mange mister jobben, eldre isoleres eller dør. Unntakstilstanden er innført med ett mål for øye: Å lure på oss vaksiner som sprer nanochipper - «dyrets merke» - for å spore og kontrollere oss.
Vi er kort sagt på vei mot et overvåkningssamfunn, styrt av en totalitær global elite. Avslører du planen, er det ikke at rart du knebles på sosiale media, og ikke slipper til i vanlige kanaler. Dess mer du latterliggjøres og fordømmes, jo mer rett vet du at du har.
Noe handler nok også om hjelpeløshet. Uten tilstrekkelig kunnskapsbakgrunn, er det vanskelig å bidra på den offentlige arenaen. Da er det fristende å lete etter arenaer med mer forståelige, opplagte og besnærende fremstillinger. Som lett deles videre med klikk.
Misliker jeg noen, blir jeg mindre kritisk til lenker og videoer om hvor farlige løgnere de er. Siden dette støttes av mine venner på sosiale medier, er det mistenkelig at ikke andre ser det.
Når tankesmien Skaperkraft starter et prosjekt om sannhet, er konspirasjonsteorier et viktig tema. Som det fremgår av notatet «Konspirasjonsteorier bygger ikke samfunn» er utfordringen ikke bare en eller annen teori, men selve mentaliteten.
For gode samfunn bygges ikke på mistenksomhet og avvisning av offisielle forklaringer. Det er vanskelig å vise til fakta, hvis det er fakta som bestrides.
For mange koker det ned til hvem man vil stole på. De nøkterne, de omstendelige og grundige? De med stikkordene jeg trigger mest på? De som snakker mest motsatt av myndigheter og konsensus? For politikere er ikke opptatt av hva som er sant, men hva de kan tjene på.
Det er bare ett unntak: Politikere jeg er enig med.
Mistenksomhetens psykologi forsterkes når man ser at verdenseliten møtes. Agendaen anes av den årlige risikorapporten fra World Economic Forum. Mens klimakrisen tidligere har brukt som påskudd for en global sosialisme, er budskapet nå at Covid-19 krever total omstart - The Great Reset.
Uansett hvem som står bak, utgjør de en skjult makt, en dyp stat bak staten.
Man kan tenke ulikt om slike initiativer, men en ting er sikkert: Dess mer man fremstiller The Great Reset som en konspirasjon, dess vanskeligere er det å få gjennomslag for seriøs kritikk.
Skal vi skape en god samtale om utfordringene demokratiet står overfor må vi være - og vise at vi er - opptatt av sannhet. Av å etterprøve og formidle fakta. Av å være nøye, selv om det er slitsomt. Om å bygge broer for som er nødvendig for å lytte og lære av hverandre.
Selvsagt er det ikke mulig å bli enige om alt. Vi kan alle ta feil, enten vi diskuterer politikk, livssyn eller etikk. Men vi bør kunne snakke sammen om uenigheter - sivilisert og informert.
Skal vi gjøre det, må vi også forstå hva som skaper og forsterker konspirasjonsteorier - og hvordan vi best mulig, redelig og ryddig, kan motvirke dette.