Når gudshus brenner

Det gjør vondt når en kirke brenner, slik Østre Porsgrunn kirke gjorde natt til mandag. Hvor vondt det gjør, ble tydelig demonstrert ved at flere tusen mennesker oppsøkte branntomta de to første dagene etter brannen.
Når en kirke brenner, rammes hele lokalsamfunnet. Et landemerke forsvinner. Lokalhistorie går tapt. Viktig arkitektur blir borte for alltid - som i Porsgrunn. Den nedbrente kirken var en av få kirker som man hadde klart å ta vare på fra 1700-tallet.
For menneskene som samlet seg rundt brannruinene, handlet det også om personlig historie. Her ble besteforeldre gravlagt, foreldre viet og en selv døpt og konfirmert. Noen av dem som denne dagen sto som tilskuere, hadde vært aktive med i menigheten i årevis. For dem var det som om en viktig del av livet brant opp.
Det gjør også vondt når kirken brenner fordi symbolikken blir så sterk. Straks nyheten blir kjent, melder spørsmålet seg: Var brannen påtent? Var dette mer enn en vanlig husbrann? Var det et angrep mot mot selve Kirken, forstått som samfunnet av de troende?
Internasjonalt blir ødeleggelse av kirker, enten man bruker bomber, brann eller buldoser, brukt for å ramme menigheter og spre frykt blant de kristne. Også her til lands har vi hatt vår dose av påsatte kirkebranner. Hele ni kirker ble påtent på 1990-tallet, med Holmenkollen kapell som den mest kjente. Men også senere er kirker blitt påtent, som Gjerpen kirke i 2003 og Våler i 2009. Å tenne på en kirke er en illiberal handling, som rokker ved selve kjernen av vårt samfunns verdier.
I løpet av mandagen ble det rapportert om minst tre andre tilfeller av tyveri og hærverk på kirker ikke langt fra Østre Porsgrunn kirke. Derfor blir mistanken om brannstifting en ekstra belastning for dem som har mistet kirken sin.
Ifølge NRK har 36 norske kirker brent ned til grunnen de siste 20 årene. Hver gang en kirke brenner, blusser det opp et unisont krav om bedre sikring av kirkebygg. Kravet er berettiget. Av de 1.620 statskirkene i landet vårt har 81 prosent for dårlig brannsikkerhet, viser en tilstandsrapport utarbeidet av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, KA. Derfor har vi neppe sett vår siste kirkebrann.
I dag er brannsikringen i for stor grad avhengig av ulike kommunenes økonomiske situasjon. Kirkelig brannvern taper i konkurransen med andre påtrengende behov. Dette gjør sikringen av kirkene våre altfor tilfeldig og altfor dårlig.
Den gode nyheten er at brannvern nytter. Selv om man ikke rakk å montere det planlagte overrislingsanlegget i Østre Porsgrunn kirke, har brannsikring i andre kirker gitt resultater. Tall fra KA viser at antall kirkebranner har gått kraftig ned de siste årene.
Men den aller beste meldingen kommer fra diakon Einar Svendsen i Porsgrunn som siterte en strofe fra Grundtvigs gamle salme da Dagen besøkte Porsgrunn: «Kirken står om enn tårnene faller». Det finnes ikke den vandal i verden som kan brenne ned Kristi kirke på jorden. Kirken er så mye mer enn et bygg. Like fullt skal vi ta vare på kirkebyggene. Uansett hvilken finansieringsmodell man velger, er dette noe Norge har råd til. Kirkene er dyrebare gudshus, og de er en viktig del av vår nasjonale identitet.