Norge ønsker færre resolusjoner mot Israel
Som nytt medlem av Sikkerhetsrådet ser Norge for seg en brobyggerrolle – for å bidra til at behandlingen av konflikten i Midtøsten blir mer konstruktiv.
Ved årsskiftet gikk Dagen gjennom alle resolusjoner mot Israel i 2020. Statistikken viste at Israel er det landet som soleklart kritiseres mest i FN.
Den jødiske staten ble fordømt eller kritisert 17 ganger gjennom FN-resolusjoner i fjor. Resten av verdens land ble fordømt seks ganger - til sammen.
Annonse
På spørsmål om Israel bør være det landet i verden som FN er desidert mest kritisk til, understreker statssekretær Audun Halvorsen at Sikkerhetsrådet ikke har vedtatt en resolusjon om Israel-Palestina-konflikten siden 2016. Han medgir samtidig at antall resolusjoner mot Israel i generalforsamlingen er høyt.
– Det er historiske grunner til at Israel-Palestina-spørsmålet behandles hyppig. Norge stemmer for resolusjoner som er i tråd med norsk politikk og folkeretten. Vi er positive til at det totale antallet resolusjoner har blitt noe redusert de siste årene, og mener at antallet bør reduseres ytterligere, sier statssekretæren til Dagen.
Erfaring og nettverk
Han sier at Norge i Sikkerhetsrådet vil legge ekstra vekt på de landsituasjonene der vi har fortrinn i kraft av engasjement, erfaring og nettverk.
– Israel-Palestina-konflikten er en av disse. I rådet vil vi koordinere med nære allierte, inkludert USA, men også videreføre vår gode erfaring med samarbeid på tvers av etablerte skillelinjer. Vi vil prøve å ha en brobyggerrolle og bidra til at Sikkerhetsrådets behandling av denne konflikten blir så konstruktiv og omforent som mulig. Vår tilnærming har vært konsistent gjennom flere tiår, hvor målet er en framforhandlet tostatsløsning og at israelere og palestinere skal leve i fred med hverandre, sier Halvorsen.
Tostatsløsning
Israel-Palestina-spørsmålet utgjorde også hovedtyngden i det norske innlegget i Sikkerhetsrådet tirsdag, hvor utenriksminister Ine Eriksen Søreide deltok via nett fra Oslo.
– Israelere og palestinere lever side ved side. Veien til å gjøre det i fred går gjennom etablering av to stater innenfor sikre og anerkjente grenser. Dette er den eneste bærekraftige måten å realisere de legitime nasjonale ambisjonene på og ivareta begge folks sikkerhet og verdighet, sa statsråden.
Annonse
Hun vektla at en fremtidig palestinsk stat må være levedyktig.
– En palestinsk stat kan ikke eksistere med mindre det er slutt på okkupasjonen og at forutsetningene som kreves for økonomisk vekst er på plass. Bare et velstående Palestina kan sikre stabile inntekter for de palestinske myndighetene, sa Ine Eriksen Søreide i Norges innlegg.
Pekte på Iran
De fleste andre innleggene i Sikkerhetsrådets møte handlet også om den palestinsk-israelske konflikten. Unntaket var innlegget fra Israels FN-ambassadør, Gilad Erdan, som mente rådet i større grad burde vektlegge truslene fra Iran.
– Det er på tide at denne institusjonen, som har som oppgave å sørge for fred og sikkerhet, fokuserer på den største faren i Midtøsten, regimet i Teheran.
– Iran prøver ikke å skjule sin intensjon om å ødelegge verdens eneste jødiske stat. Regimet sprer antisemittisme, fornekter Holocaust og foreslår til og med lovgivning som krever Israels ødeleggelse innen år 2041. Hvordan er det mulig at det iranske parlamentet, som foreslår å utslette et medlemsland, ikke er øverst på dette rådets agenda, spurte den israelske FN-ambassadøren.
Håper på USA
Statssekretær Audun Halvorsen viser på sin side til at det hver måned tas opp flere landsituasjoner i Midtøsten på Sikkerhetsrådets agenda.
Annonse
– Dette møtet hadde fokus på Israel og Palestina med utgangpunkt i en orientering fra FNs spesialkoordinator til den konflikten. Det er dermed naturlig at Israel-Palestina-spørsmålet også utgjorde hovedtyngden i det norske innlegget, i likhet med de fleste andre land som tok ordet. Regional sikkerhet og situasjonen i andre land er tema for andre møter på Sikkerhetsrådets agenda, sier han.
Han legger til at Norge håper at skifte av administrasjon i USA skal gi en mer positiv dynamikk i Sikkerhetsrådet generelt, og i forhold til Israel-Palestina-konflikten.
– På dette møtet i Sikkerhetsrådet kom det tydelige signaler om at USA på nytt vil engasjere seg i denne konflikten, sier han.
