Norges Samemisjons fremtid

Fellesuttalelsen uttrykker at landsstyret har handlet illojalt og har motarbeidet landsmøtet og gått ut over sitt mandat. De skriver blant annet: «Det er derfor svært uheldig det landsstyret har gjort, og at det er brukt mye dyrebar tid ressurser og penger på dette.»

På møte i desember 2018 gjorde landstyret dette vedtaket: «Regnskapene og driftsresultat over svært mange år viser at NSM går mot opphør i løpet av få år dersom vi fortsetter med samme struktur og driftsnivå som nå. På bakgrunn av den vanskelige situasjonen NSM er i, både økonomisk, rekrutteringsmessig med mer, mener Landsstyret at det trengs en radikal omstilling i møte med framtiden. Landsstyret oppretter et omstillingsutvalg som skal se på alternative måter å drive organisasjonen på inn i fremtiden. Mandat: Utarbeide alternative veivalg som også kan inkludere forslag til eventuelle fusjoner.»

En oversikt over driftsresultatene de siste 20 år, viser driftsunderskudd på cirka 78 millioner. Et så stort underskudd er mulig uten konkurs, fordi det er solgt eiendommer for cirka 60 millioner.

Da landsmøtet i 2017 behandlet regnskapene for treårsperioden 2014–2016, viste driftsresultatet overskudd for 2016. På dette tidspunktet opplevde man en ny giv, en positiv situasjon og trend i økonomien.

Det var med dette bakteppet at landsmøtet behandlet den omtalte saken om Samemisjonens framtid som selvstendig organisasjon.

Landsmøtet stemte først over forslag til vedtak: «Landsmøtet viser til Landsstyrets grundige saksframstilling og vedtak i Landsstyret sak 48/16 og anser det ikke som formålstjenlig på nåværende tidspunkt å vurdere sammenslåing med andre organisasjoner.» Dette fikk flertall. Deretter ble det stemt over et nytt forslag til vedtak:

«Landsmøtet ber Landsstyret arbeide videre med å vurdere fusjonering med andre organisasjoner, som ivaretar vårt spesielle kall til den samiske befolkningen og vår teologiske profil, og samtidig ha et bredere sikte som styrker organisasjonens fremtidige bærekraft.» Dette forslaget falt.

Begge disse vedtakene må ses på bakgrunn av den optimistiske situasjonen for driftsåret 2016. Når driftsresultatene de påfølgende år igjen viste store årlige underskudd på cirka 2–3 millioner, tok Landsstyret grep som omtalt ovenfor. Driftsunderskuddet for 2019 er på cirka 3,4 millioner.

Det er grunnreglene i NSM som regulerer landsstyret sitt mandat som blant annet sier i § 5: «Landsstyret leder misjonens virksomhet. Det påligger landstyret å se til at det blir foretatt en løpende vurdering og oppfølging av misjonenes arbeid samt drøfting av fremtidig virksomhet. Landsstyret ivaretar misjonens økonomi».

Her ser vi at landsstyret er pålagt å foreta en løpende vurdering og oppfølging av misjonenes arbeid. Landsstyret skal også drøfte fremtidig virksomhet og skal ivareta misjonenes økonomi. Landsstyret er ansvarlig for en økonomisk og ansvarlig drift i organisasjonen.

Når landsstyret blir beskyldt for illojalitet og at styret har gått ut over sitt mandat, ser vi det imidlertid slik at Landsstyret har tatt på alvor og tatt ansvar i en svært krevende situasjon for organisasjonen.

Det burde bekymre misjonsvennene i Stavanger mer at NSM fortsatt går med millionunderskudd enn at landsstyret bruker ressurser på å vise til en farbar vei videre som vi tror vil styrke misjonsarbeidet. Landsstyret har på en grundig måte forberedt en sak som det ordinære landsmøtet i juli 2020 skal ta stilling til.

Omstillingsutvalget har arbeidet i over ett år, hatt møter med blant annet ansatte, administrasjonen, kretsstyrer, misjonsvenner, og på denne måten lagt opp til en dialog med misjonsfolket. Det har vært informert vedrørende omstillingsarbeidet både på lederplass og ellers gjennom organisasjonsbladet Samenes Venn.

Det er videre innkalt til rådsmøte nå i mars for å drøfte tanker og innspill i denne prosessen. Ut fra flere alternativer for fremtidig veivalg, er det landsstyret sin anbefaling å slå NSM sammen med Misjon Sarepta. Dette ut fra likeverdighet i størrelse på organisasjonene og sammenfall i bekjennelsesgrunnlag og teologisk syn. Misjon Sarepta er bærer av en pionerånd som vi trenger i Samemisjonen, de har god rekruttering av unge mennesker, noe vi i stor grad mangler, og de har en diakonal målsetting, noe som har en lang tradisjon i NSM. Sarepta har kjennskap til samiske forhold og har hatt møtevirksomhet i Sapmi i flere år.

Misjon Sarepta har en enklere organisasjonsstruktur enn NSM. Dette faller etter vårt syn sammen med en ønsket fremtidig bruk av misjonens midler, hvor hovedfokuset er forkynnelse av Guds ord. Vi ser det slik at gjennom en sammenslåing med Misjon Sarepta, har virksomheten til NSM en mulighet til å overleve. Målet er at det skal bli en synergieffekt slik at forkynnelsen i de samiske områdene og i Norden for øvrig blir styrket.

I Dagen av 3.3.20 stiller Heidi Frich Andersen og Fred Andersen spørsmål om Samemisjonen i Norge har en fremtid og om det samiske folk fortsatt er en misjonsmark for Samemisjonen? Vi vil her vise til grunnreglene for NSM § 1: a. Norges Samemisjons formål er på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. b. Samemisjonen ser det dessuten som en oppgave å støtte samisk språk og kristen kulturarv.

Slik landsstyret ser på fremtiden, er det ikke avgjørende om NSM overlever som organisasjon, men at samemisjonsarbeidet blir videreført.

Intensjonsavtalen med Misjon Sarepta sier det slik: «Begge organisasjonene har som mål at mennesker skal bli frelst. Begge organisasjonene har som første prioritet å skape, ta vare på og utvikle møteplasser mellom folk og Guds ord, særlig der det er lite eller ikke forkynnelse fra før, og møte den enkelte med evangeliet om Jesus Kristus, ordet om korset.» På denne bakgrunn er det fortsatt behov for evangelisk arbeid blant den samiske befolkningen på lik linje med indremisjonsarbeid blant den norske befolkningen i hele landet.

Når det gjelder grunnreglenes pkt. b i § 1 sier intensjonsavtalen med Misjon Sarepta: «Det tilstrebes at samisk språk brukes i forkynnelsen i samiske områder, eventuelt med tolk, og at samisk språk vektlegges ved ansettelser i Sapmi».