Normisjon har ikke midler til å sende ut Anne-Gitte (29). Men hun gir ikke opp

– Jeg har et vennepar som er i ferd med å etablere seg med barn og eget hus. Likevel vil de bidra med 1.000 kroner i måneden til min lønn. Når et ungt par ser verdien av dette, så tenker jeg at pensjonister også har mulighet til å gi, sier Anne-Gitte Stenhaug (29) fra Trondheim.

Helt siden Stenhaug var en liten jente, har hun drømt om å bli lærer for misjonærbarn.

Etter fullført utdannelse og tre års arbeidserfaring i Norge, fikk Stenhaug jobb som lærer for misjonærbarna i Senegal. Drømmen hadde gått i oppfyllelse.

Daglig kontakt

På grunn av koronaepidemien er hun nå i Norge, men har daglig kontakt med venner i Senegal.

– Hun har en gave der, slår misjonærkollega, Miriam Haaland, fast.

Stenhaug har vært lærer for to av hennes fire barn, og er nå på besøk hos familien i Bergen.

Haaland forteller at Stenhaug på eget initiativ har undervist ungdommer i alfabetisering og engelsk utenom jobben som lærer for misjonærbarna.

Sprenger budsjettrammer

Nå mangler Normisjon penger til å sende Anne-Gitte Stenhaug ut igjen.

Stenhaugs plan er å kontakte menigheter og enkeltpersoner og spørre om de vil være med og dekke lønnen hennes.

– Jeg har begynt med Salem, som er min menighet i Trondheim. De støtter Senegal allerede, sier hun.

Hovedpastor i Salem, Jann Even Andresen, har kjent Stenhaug siden hun var liten.

– Hun har velvilje i menigheten fordi hun har vært svært aktiv, forteller han, og viser til at hun straks engasjerte seg i innvandrerarbeidet igjen da hun kom hjem til Norge.

Andresen sier at menigheten vil måtte gå til medlemmene for å spørre om de er villige til å bidra til den unge lærerens lønn.

– Dette kommer på toppen av alt annet vi driver med både internt og eksternt i menigheten og sprenger budsjettrammene våre, sier han.

Pastoren tror det er fullt mulig å samle inn nok lønnsmidler.

– Vi ser at andre klarer det, sier han.

– Vi må ikke tenke at slaget er tapt før vi har prøvd. Jeg håper at vi vil lykkes både for Anne-Gitte og Normisjon sin del.

Klær og leker

Ekteparet Haaland, som er tilknyttet Ungdom i Oppdrag, betaler også sin egen lønn, i likhet med alle andre i organisasjonen. De har klart seg på gavene som er kommet inn fra familie og venner.

Etter de kom hjem til Norge i mars, sammen med resten av Senegal-teamet, har de fått klær og leker til den nyfødte datteren sin. De har også mottatt meldinger fra folk som sier at de vil støtte dem mens de er i Norge. Andre har gitt enkeltbeløp.

Arne Haaland, mannen til Miriam, forteller at familien har en samlet månedlig støtte på 24.000 kroner. 5.000 av dette beløpet kommer fra deres egen menighet, Kristkirken.

– De er vår største støttepartner, sier han.

Har lånt en sjuseter

Familiefaren poengterer at det er dyrt å leve i Norge og vanskelig å klare seg med en inntekt.

Han er glad for at han har fått jobb som lærer det halvåret familien skal tilbringe i Bergen mens de venter på utreise til Senegal i januar. En familie har lånt dem en sjuseter, og huset har de funnet gjennom Kristen Bolig- formidling.

– Vi har opplevd at vi får de pengene vi trenger, sier Arne Haaland.

– I periodene der den faste støtten har vært knapp, har det gjerne kommet en uventet gave, legger Miriam Haaland til.

Eget prosjekt

Anne-Gitte Stenhaug gleder seg over at hun har begynt å oppleve noe av det samme. Lønnen hennes skal dekkes fra en egen prosjektkonto i Normisjon som folk kan gi til.

Den unge læreren har allerede formidlet at hun er villig til å gå ned både i stilling og lønn for å få anledning til å være på teamet som hun setter slik pris på.

Bjørnar Lemvik, landkoordinator i Normisjon sier til Dagen at det ikke er et krav at Stenhaug jobber fullt.

– Andre utsendinger har reduserte stillinger, sier han.

Uten å ville gå i detalj, presiserer Lemvik at det er gjort vurdering på hvor stor stilling Stenhaug må ha for at det fra Normisjons side er forsvarlig å sende henne ut.

Bra for barna

Stenhaug er dermed den første utenlandsansatte som samler inn hele lønna si selv.

– Det er ikke vår foretrukne måte å sende ut misjonærer på, men en måte vi kan være fleksible i enkelttilfeller. En forutsetning for innsamlingen er at den henger sammen med strategi og behov på et felt, sier Lemvik.

Han viser til at misjonærkolleger, Senegal-nettverket og Salem har engasjert seg i innsamlingen. Lemvik legger til at Stenhaug har stått i en flott tjeneste.

– Organisasjonen har vært fornøyd med henne. Når hun vil samle inn midler for sin egen lønn, vil det være bra for feltet og ikke minst barna, sier Lemvik.