Nyåndelighet og yoga gav henne ikke svar på det hun lurte på

– Freden jeg fikk oppleve der har nå vart i 17 år, sier Dehlin til Världen idag.

Rastløs

Med parykk på hodet og rekvisitter fra en familiegudstjeneste poserer Sandra Dehlin avslappet og naturlig foran kamera. Vi møtes på hennes arbeidsplass, Korskirken i Karlstad. I drøyt to år har hun arbeidet med barn i menigheten der.

Hun lyser av kjærlighet idet hun viser rundt i lokalene. Kjærlighet til barna og til Jesus, forklarer hun.

Det er vanskelig å forestille seg den blyge, urolige og forvirrede sjelen hun beskriver seg selv som før hun møtte Jesus.

– Jeg var veldig rastløs på den tiden. Jeg reiste mye og flyttet mye rundt, forteller Sandra Dehlin som vokste opp i en trygg familie.

Sannhetsspørsmål

I familien gikk man ikke i kirken og pratet aldri om Gud. Men da Sandra begynte på videregående begynte spørsmål å dukke opp. Spørsmål som satte i gang en søken som skulle vare i åtte år.

– Hva er sannhet? Finnes det noe større enn oss mennesker? Finnes det en Gud eller guder?

Hun forteller at hun begynte å søke etter svar innen nyreligiøse retninger.

– Etter hvert gikk jeg helt og holdent inn i den verdenen, sier hun.

Åndelige opplevelser

Samtidig som hun sloss med disse spørsmålene led hun av en nakkeskade som påførte henne mye smerte. Ulike treningsformer som gigong, tai chi og yoga ble en måte å forsøke å bli kvitt smertene på.

– Jeg gjorde det for at det skulle være bra for kroppen, men samtidig var jeg ute etter de åndelige opplevelsene. For tyve år siden var alle åpen med yogaens åndelige opphav, det var selvsagt at man visste om den dimensjonen, forteller Sandra.

Et koldtbord

I stedet for svar på spørsmål opplevde hun at forvirringen økte. I stedet for fred tiltok rastløsheten og uroen.

– New Age er som et koldtbord. Du plukker den sannheten som du synes passer til deg og kan bytte den ut når som helst. «For en enorm frihet», tenkte jeg da, sier Sandra.

– Alt fokus var på meg selv: Min lykke, min vei, min sannhet.

Til kirke

Så ble Sandras beste venn en kristen. Det var en venn som hun hadde delt interessen for nyåndelighet med. Vennen ville ta henne med til en kirke i Gøteborg, der de bodde da.

Sandra takket ja, hun var åpen for alt.

– I kirken var det en ung gutt som sto og prekte en masse rare greier. Jeg forsto ingenting av det han sa, husker hun.

Tårene rant

Men da de begynte å synge lovsang var det som om noen trykte på en knapp på innsiden og tårene begynte å renne. Sandra har vanskelig for å beskrive med ord det hun opplevde den dagen, selv om hun husker det som om det var i går.

– Jeg fikk en følelse av at jeg møtte noe. Jeg forsto ikke hva det var eller hva de pratet om, men det var noe der. Det var kjærlighet, varme, fred og ro. Jeg gråt selv om jeg ikke var lei meg, sier hun.

Nå i etterkant vet hun at det hun kjente var Den hellige ånd som rørte ved hennes hjerte. Men da hadde hun ingen anelse.

En kamp

Tiden etter kirkebesøket beskriver Sandra som en kamp om hennes liv. Hun reiste mye i denne tiden og bodde en periode i Australia. I hver ny by hun kom til lette hun alltid opp en kirke først.

– Hver gang jeg besøkte en kirke hendte det samme. Jeg forsto ingenting av hva de pratet om, men da de sang lovsang begynte jeg å gråte, forteller hun.

Ble slitt

Hun holdt fortsatt på med yoga og nyåndeligheten. Merkelige møter med mennesker og sammenhenger innen den verdenen, dro i henne.

– Det var veldig frustrerende å slites mellom disse to veiene, sier hun.

– Gud jobbet

En ny jobb styrte flyttelasset mot Karlstad i Sverige. Vanen tro oppsøkte hun den første kirken hun fant.

To år etter den første hendelsen i kirken i Gøteborg, satte hun foten inn i Korskirken i Karlstad. Da ante hun ikke at det skulle bli plassen der hun slo røtter, bygget familie og møtte en varig fred.

– Når jeg ser tilbake på dette forstår jeg at Gud jobbet i mitt hjerte i disse årene. Det tok ganske lang tid, for jeg slapp aldri taket helt på nyåndeligheten. Men så en dag innså jeg: «Jeg tror jo på Gud.» Da tok jeg imot Jesus og ble frelst, forteller Sandra.

Viktige spørsmål

I Korskirken fikk hun mulighet til å stille sine spørsmål i Alpha-kurs, sjelesorg og i samtaler med pastoren.

– Det var veldig viktig for meg å få stille mine spørsmål som ny i troen. For meg var det viktig at det ble konkret, det som stod i Bibelen. Hva betyr det, og hvordan skal jeg leve det, forklarer hun.

Tøff tid

På samme tid som Sandra ble frelst, gikk hun gjennom en tøff tid på arbeidsplassen. Hun ble utmattet og møtte den berømte veggen. Da betydde menigheten mye. Der fikk hun støtte og hjelp til å komme seg opp fra bunnen, slik hun beskriver det.

Da hun senere skulle begynne på arbeidstrening åpnet det seg opp en mulighet til å arbeide administrativt i menigheten.

– Jeg fikk bli hel og frisk der, sier hun om det som ennå i dag er hennes arbeidsplass.

Virkelig fri

Sandra forteller at hun hele tiden trodde at den største friheten var å selv kunne velge sin sannhet. Men det viste seg å bli et åtte år langt fangenskap. Da hun ble frelst forsto hun hva virkelig frihet er, sier hun.

– Gud åpnet mine øyne og mitt hjerte så jeg så andre menneskers behov på en helt annen måte enn det jeg gjorde før. Jeg var stengt inne og så ikke klart. Men nå kan jeg se det Gud vil at jeg skal se og gjøre det han vil at jeg skal gjøre. Det er en enorm frihet.

Fokus på Gud

Hun forklarer at for henne som kom fra et religiøst koldtbord, kom freden først da hun slapp å velge. Da spilte ikke hennes prestasjon og dyktighet lenger noen rolle.

Fokus lå ikke lenger på henne selv, men på Gud, forklarer hun.

– Jesus sier at han veien, han er sannheten. Det er en enorm hvile i å vite at jeg får følge Jesus. Dyktighet og prestasjon slipper taket da, sier hun.

Total forvandling

I dag er hun gift, har to barn og leder et blomstrende arbeid med barn i Korskirken.

– Da jeg ble kristen, tenkte jeg: «Oi, nå blir utvalget av gutter veldig smalt. Hvordan skal jeg finne noen?» Men så stod han der bare en dag, sier hun og ler varmt.

Sandra, som ikke kunne stå foran klassen og presentere noe uten å ville synke gjennom jorden, leder i dag gudstjenester for alle aldre – både med og uten parykk. Hun forteller at Jesus har forvandlet hennes liv totalt.

– Da jeg valgte å ta imot Jesus fikk jeg oppleve fred. Det var som å komme hjem. Jeg hadde aldri opplevd det noen andre steder. Det er nå 17 år siden og jeg har fått leve i den freden hver dag siden.