Ønsker kjønnskvotering på israelske valglister
Kvinner klager på at «typiske kvinnesaker» ikke prioriteres av det mannsdominerte politiske systemet i Israel. Nå ønsker stadig flere kjønnskvotering, mens noen har startet sitt eget kvinneparti.
Da staten Israel var ung, var den et forbilde når det kom til å åpne opp for kvinner i den offentlige sfæren. I 1949 ble hele 12 kvinner valgt inn i det første Knesset, en andel på 10 prosent, noe som var ganske revolusjonerende på den tiden.
– Men siden har det stagnert. I 1999 var antall kvinner i nasjonalforsamlingen bare kommet opp i 14, sier Reut Itzkovitch-Malka, sosiologiprofessor ved The Open University of Israel.
Annonse
Mange har pekt på statsminister Golda Meir som beviset på at kvinner kan lykkes i israelsk politikk, men Itzkovitch-Malka viser til at det er over 50 år siden hun ble valgt.
– Dessuten hadde en rekke andre land passert den israelske kvinneandelen på den tiden, og Golda Meir var selv ikke særlig opptatt av å promotere kvinner, sier professoren til Dagen.
Kvinnebyks
I 2009 gjorde kvinneandelen et byks, da 29 kvinner ble valgt inn i Knesset, noe som tilsvarer rundt 25 prosent. Dersom en skal tro prognosene, vil det også etter mandagens valg være 29 kvinner i Knesset.
– 25 prosent høres kanskje ikke så verst ut, men sannheten er at vi er i ferd med å sakke kraftig akterut i forhold til land vi sammenlikner oss med. I en undersøkelse utført av Den interparlamentariske union (IPU) ligger Israel på 83. plass av 143 medlemsland. Blant de 36 OECD-landene ligger Israel på 26. plass, sier Itzkovitch-Malka.
Militær bakgrunn
– Hva mener du er årsakene til den lave kvinnelige representasjonen?
– Det er veldig sammensatt. Én årsak er sikkerhetssituasjonen, som gjør at alle andre saker kommer i bakgrunnen, deriblant spørsmål om likestilling i politikken. Mange kvinner har et engasjement for utdannings- og helsepolitikk, men heller ikke dette er vinnersaker dersom du skal gjøre karriere i et israelsk parti, sier professoren.
Annonse
Hun viser også til at veien til en politisk karriere i Israel ofte har gått via militæret, hvor de aller fleste offiserer er menn.
– Hvordan spiller forandringer i det politiske landskapet inn?
– Arbeiderpartiet og venstrepartiet Meretz er progressive partier som alltid har hatt en stor kvinneandel. Ved de siste valgene har imidlertid disse partiene slitt med sperregrensen og har hatt få representanter. Samtidig har de ultraortodokse partiene og andre konservative partier styrket seg, sier professoren.
Shas-partiet og Det forente torahpartiet stiller med rene mannelister og har hatt partiregler som har forbudt kvinnelige representanter.
– Nå har imidlertid høyesterett avgjort at reglene er ulovlige og partiene har forandret disse. Det er iallfall en begynnelse, sier hun.
Hun er klar på at det ikke kun er antall kvinnelige representanter som begrenser den kvinnelige innflytelsen.
– Et hovedproblem er at nesten alle kvinnene sitter på de bakerste benkene. De største partiene har en del kvinner på listene, men nesten ingen på de ti øverste plassene som gir innflytelse, sier hun og viser til regjeringspartiet Likuds liste.
Partiet har bare to kvinner blant de ti øverste kandidatene, mens flertallet av kvinnene på listen er plassert mellom 20. og 40.-plass.
Annonse
– Listen til Blått og hvitt er ikke særlig bedre. Listen toppes av fire menn, derav tre tidligere generaler, sier hun.
– Kvotering må til
Hun tror ikke systemet klarer å fikse kvinneunderskuddet av seg selv og er derfor en tydelig tilhenger av at det blir innført kjønnskvotering i israelsk politikk.
Hun støttes av Osnat Akirav, som er professor i statsvitenskap ved Western Galilee College.
– I Norge ser dere på kvinnelige politiske ledere som en naturlig ting, men det tar nok en tid inntil vi er på samme nivå som dere. Inntil dette skjer, kan det være riktig å innføre kvotering, sier hun.
Begge professorene viser til et forslag om at kvoteringen bare skal gjelde i to valg, og at en deretter skal la utviklingen fortsette av seg selv.
Kvinnepartier
Osnat Akirav har særlig forsket på israelsk lokalpolitikk, hvor mannsdominansen lenge var minst like stor som på det nasjonale nivået. De siste valgene har det imidlertid eksplodert i antall kvinnelige kandidater.
Annonse
– Mange opplevde at et nesten var umulig å bli nominert på de ulike valglistene, og de valgte derfor å opprette side egne lister, sier hun.
Ved valget mandag stiller også et nasjonalt kvinneparti, kalt «Kvinners stemme». Bak partiet står kvinner fra alle samfunnlag og politiske retninger – og både religiøse og ikke-religiøse.
– De har nok ingen sjanse til å passere sperregrensen, men de kan spille en rolle ved fremtidige valg. Det faktum at det finnes en kvinneliste, kan presse de etablerte partiene til å nominere flere kvinner, sier Osnat Akirav.
