Pedersen må rydde opp
Inderlig trist. Dét er vår første reaksjon etter at VG i helgen fortalte at store summer som er innsamlet av evangelisten Svein-Magne Pedersen, ikke når frem til de indiske barna de var ment for.
VG har vært i India for å sjekke nødhjelpsprosjektene til Pedersen og hans stiftelse, Misjonen Jesus Leger. Så sent som i september i år ba Pedersen om gaver, fordi stiftelsen hadde «2000 munner å mette i India» på sine «24 barnehjem». Nå mener VG å kunne dokumentere at Pedersen aldri har finansiert 24 barnehjem, men to. Og disse to er i dag ikke i bruk som barnehjem. Det ene er fraflyttet. Det andre brukes som lokale for leksehjelp. Avisen fant heller ikke spor av de 200 spedalske som ifølge Pedersen støttes med et måltid om dagen. Det viser seg at de spedalske får all sin mat fra myndighetene.
Hva som faktisk har skjedd i denne saken, er for tidlig å slå fast. Pedersen sier gjennom sin advokat John Christian Elden at Misjonen Jesus Leger bare har forholdt seg til opplysninger fra sine samarbeidspartnere i India, og at stiftelsen ikke har hatt noen grunn til å betvile dette. Den lokale partneren sier på sin side til VG at Pedersen blåser opp tallene i informasjonen til sine givere. Det vi likevel kan slå fast, er at Svein-Magne Pedersen åpenbart har hatt for dårlig kontroll. Det faktum at VG kan dokumentere at bare to av de påståtte 24 barnehjemmene faktisk har eksistert, viser at her har vært slett oppfølging av at innsamlede penger faktisk kom frem til de hjelpetrengende.
Annonse
«Det viktige for Misjonen Jesus Leger var å hjelpe», skriver advokat Elden. Svein Magne Pedersen fortjener ros for å reagere på nød. Altfor mange lukker øynene når medmennesker lider. Det gjelder også kristne. Det er tankevekkende når fersk misjonsstatistikk viser at verdens kristne bruker 98 prosent av egen inntekt på seg selv, slik teologen Jens Olav Mæland skrev i Dagen i går. For ti år siden sto faktisk kirker og hjem i flammer i den indiske delstaten Orissa. Barnehjemmet som misjonen bygde i der, skulle bli en ny start for hardt rammede barn. Der var behov for hjelp da, og det er sannelig behov for hjelp i India også nå, i en tid der radikale hindunasjonalister fortsatt truer kristne og andre minoriteter.
Samtidig følger det stort ansvar med å oppfordre folk til å gi penger. Og ganske særlig når man ber om slike gaver i Jesu navn. Man ber om tillit og må vise seg tilliten verdig. Man må sikre at pengene når frem dit de skal. Derfor må det være gode rutiner i alle ledd. Gjennomsiktighet og etterprøvbarhet må prege prosessen. Dette er nødvendig for å trygge både givere og nødlidende, men også lokale partnere som ofte står i krevende situasjoner. Og dessuten for å beskytte dem som ber om penger, så de ikke skal kunne anklages for rot og uhederlighet.
I dette tilfellet fikk ikke barna den hjelpen som ble lovet. Det er én av grunnene til at saken er så inderlig trist. Men den er også trist for alle andre aktører som driver innsamling til nødhjelpsprosjekter, fordi de risikerer å bli møtt med større mistenksomhet og mindre givervilje. Vi vil nå på det sterkeste oppfordre Svein Magne Pedersen om å rydde opp og få fakta på bordet. Vi mener dessuten det er en avsporing å legge skyld på VG, slik vi ser enkelte gjør. VG har bare utført medienes samfunnsoppdrag. I dette tilfellet å holde en bistandsaktør med millionomsetning ansvarlig.
