Penge forvalteren Barnabas

Ikke alle forkynnere egner seg til administrasjon. Det visste nok menigheten i Antiokia. Det var mange profeter og lærere der. Men, tenkte de, pengegaven til de fattige i Judea, den bør Barnabas ta seg av!

Han har ikke bare diakonal omsorg. Han har tilstrekkelig orden på tingene. Vi kan stole på at regnskapet over gitt og mottatt vil stemme når han har ansvaret. Og eks-forfølgeren fra Tarsus må bli med ham. Saulus, som han heter, er en «coming man».

Penger er farlige. Mange kristne ledere har blitt fristet til å fuske til seg noen ekstra skillinger når anledningen bød seg.

I fattige menigheter har ledere blitt fristet til å tilgodese slektninger med ressurser fra felleskassen. Men dette er mørkets gjerninger. De tåler ikke Guds lyskaster over seg.

Forræderen Judas står som det tragiske eksemplet på «mammons» makt. «Havesyken». Den hersker i det skjulte, men avsløres ofte i det åpenbare.

Barnabas hadde slekt i Jerusalem: Tante Maria og fetter Johannes, kalt Markus. Maria hadde eget hus. Der møtte de menigheten, fikk organisert hjelpen til dem og vitnet om Guds nåde for dem. Så dro de tilbake til Antiokia med ren samvittighet – og med fetter Markus som reisefølge (Apg 12:25).

I denne tiden kjente likevel Barnabas og Saulus på en uro. Det kommer vi tilbake til på mandag.

Les flere andakter i Barnabas-serien:

• Barnabas – et leder- ideal
• Bønneemne: Nye Barnabas-er
• Dra du, Barnabas!
• Barnabas, en Ånds-fylt forkynner