Praktiske råd fra øksepsykologen
Humoren levde, men så ble hele historien omskrevet og sendt til Fylkesmannen, og der skal selvsagt all humor granskes så nøye at den blir helt borte.
Dette innlegget er skrevet i forbindelse med en Dagen-sak om Kvitsund Gymnas og er en del av en serie på tre innlegg. Se de to andre innleggene helt nederst.
----------
Annonse
Undertegnede har gjennom mange år her i Hjartdal kjent den opprinnelige økselæreren Thorbjørn Aamaas, for øvrig dobbelt-tremenning siden hans farfar og min farfar var brødre og giftet seg med to søstre!
Dessuten har jeg ved flere anledninger møtt avisen Dagens oppblåsbare økselærer og etter å ha lest de siste dagers hellige avisskrifter konkludert med ut fra min profesjon at sansen for humor ikke er utbredt, noen er i ferd med å hugge den ned.
Fra den opprinnelige økselæreren, som fikk en øks av sine elever, hadde jeg ledd hjertelig av historien fordi han ved mottagelsen holdt tommelfingeren over ordet «ei» og takket litt molefonken for gaven fordi det sto skrevet «du lever forgjeves» –og elevene skrattet.
Den gang levde humoren i beste velgående blant så vel lærere som elever.
Det gjorde den også da økselærlingen ville fortsette økselærerens budskap, tok øksa med da han skulle levere tentamenresultatene for å si at man lett kunne hugge ned et tre, men å bygge opp en danna og utdanna person, det var noe annet og mer møysommelig med oppturer og nedturer –for eksempel tentamen.
Humoren levde, men så ble hele historien omskrevet og sendt til Fylkesmannen, og der skal selvsagt all humor granskes så nøye at den blir helt borte.
Ja, sånn kan det gå.
Hva er så øksepsykologens praktiske råd? For hele øksehistoriens bedrøvelige liv og humørløse historie?
Annonse
Jo, vi ler av den her og nå og så legger vi han død!
