Problematisk bibelbruk
Da jeg hadde lest halve boka satt jeg igjen med spørsmålet om hva som kunne få et norsk, kristelig forlag til å oversette og gi ut ei bok som denne.
Den er nemlig helt og fullt skrevet ut fra amerikanske forhold og helt åpenlyst et partsinnlegg i den amerikanske politiske debatten og valgkampen mellom demokratene og republikanerne.
Ifølge forfatteren har Vesten (les: Amerika/USA) i løpet av de siste 60 årene beveget seg fra å være en kultur som æret Gud og bygde på bibelske verdier til å bli antibibelsk, sekulær og hedensk.
Og katalysatorene for utviklingen har vært de amerikanske lederne, utgått fra det demokratiske partiet. Boka konsentrerer seg om perioden 1993-2017. Den ble utgitt i USA like etter at Donald Trump hadde inntatt presidentembetet.
Gudsfornektelse og moralsk relativisme
Jeg siterer fra boka: «Slik har også det forhold at man i moderne tid har vendt seg bort fra Gud og til avgudsdyrkelse, ført til at man har henfalt til moralsk relativisme, gudsfornektelse og en avvisning av absolutte sannheter.
I USA har forestillingen om en nasjon ‘underordnet Gud’ brutt sammen. Kulturen og staten har omdefinert det som var sant, reelt, og det som var rett og galt. På samme måte som i det gamle frafallet, har man innført en ny moralsk standard.
Den nye moralen er gjennomgående antibibelsk og antikristelig; den er i virkeligheten en fornyet versjon av den gamle hedenskapen. Den overstyrer Guds veier og standarder og avviser dem som utdaterte og for restriktive.»
Den nye moralen viser seg aller tydeligst i løsrivelsen av seksualiteten fra ekteskapet og promoteringen av fri abort. Denne analysen av våre vestlige samfunn kan ha noe for seg.
Problematisk bibelbruk
Det er når Cahn skal forklare ut fra Bibelen hva som har skjedd med den vestlige religionen og kulturen at det begynner å bli problematisk. Det er legitimt å øve kulturkritikk på bibelske premisser, ut fra de lover og bud Gud har gitt for menneskelivet.
Men Cahn går mye lenger enn dette når han presenterer «paradigmet», mønsteret som han har funnet i Det gamle testamentet, og som han hevder forutsier og forklarer med stor nøyaktighet hva som har skjedd i amerikansk politikk fra Bill Clintons tid og til i dag.
Forfatterens store oppdagelse er følgende paradigme: Konger og dronninger på Akabs, Jesabels, Jorams og Jehus tid i det gamle Israel (Nordriket) er prototyper på amerikanske presidenter og en presidentfrue 1993-2017.
Akab er prototypen og Bill Clinton er antitypen, Jesabel er prototypen og Hillary Clinton er antitypen, Joram er prototypen og Barack Obama er antitypen og så videre.
Slik skriver Jonathan Cahn, uten å ha noe som helst bibelsk eller kristelig belegg for å gjøre det.
Han kunne ha gjort det om han var profet eller bibelsk forfatter, men han er ingen av delene. Dette er problematisk bibelbruk som tjener til å sette «evangeliske kristne» generelt i vanry.
Mange paralleller
Cahn prøver å rettferdiggjøre sin bibelbruk ved å vise til mange paralleller mellom de bibelske personene og de amerikanske lederne.
Det gjelder blant annet hvor lenge de regjerte og hvilke lover og skikker de innførte. Samtidig er han tydelig på at dette dreier seg om et «paradigme», og da kan vi ikke kreve detaljert sammenfall.
Dermed blir det enkelt å plukke ut tilsynelatende sammenfallende hendelser og detaljer, mens det som ikke passer inn i paradigmet kan hoppes over.
Denne jamføringen og mange uhyrlige påstander som springer ut av den er bokas hovedanliggende. Cahn fordømmer de demokratiske presidentene og Hillary Clinton, mens han ser Donald Trump som en kriger og redningsmann sendt av Gud.
George W. Bush blir knapt nok nevnt i boka. Han passer ikke inn i skjemaet, som blant annet av den grunn bør forkastes i sin helhet som ubibelsk spekulasjon og misbruk av Den hellige skrift.
Lærdommer fra fortida
Kan vi så ikke lære noe av det som skjedde med Israelsfolket i Det gamle testamentet? Jo, vi kan lære mye, både om Gud og om hva som fører et folk og enkeltmennesker bort fra den levende, sanne Gud og får dem/oss til å dyrke gamle og nye avguder.
Dette kommer forfatteren implisitt inn på mange ganger i boka, særlig i de siste kapitlene. Derfor er jeg glad at jeg leste boka ut, men for den jevne nordmann vil den trolig være av liten interesse.
Den er et innlegg i den interne amerikanske politiske debatten. Det som eventuelt kan være av interesse ved boka er at den gir et innblikk i den politiske argumentasjonen som fremmes av deler av den kristenkonservative velgermassen i USA.