Radikal islam fordriver norske misjonærer

Det Norske Misjonsselskap i Mali har gått gjennom store omstillinger etter at radikale islamister tok makten i deler av det vest-afrikanske ørkenlandet i 2013. Da måtte de evakuere sine ansatte og siden har det også vært flere evakueringer av norsk personell.

Men selv om al-Qaida og andre radikale islamistgrupper nå er på defensiven er situasjonen svært urolig. Misjonsselskapet har over lang tid jobbet opp mot fulani-talende folkegrupper i Mopti-regionen, midt i landet. Her har en radikal islamistgruppe som nå har blitt med i al-Qaida fått et sterkt fotfeste. Lederen for denne gruppen er selv fulani.

– Vi har måttet flytte arbeidet vårt sørover. Men vi opprettholder kontakt med våre folk og har også afrikanske misjonærer, som er der frivillig og etter eget ønske, sier misjonskonsulent og pendlermisjonær Ingvald Andersen Frøyen.

Målgruppe

NMS har hele tiden hatt fulani-folket som målgruppe for både misjon og humanitært arbeid. Dette har vært en langsom prosess der man har satset på å bygge tillit og få til en dialog. Fulani-folket er nesten utelukkende muslimsk. Før uroen hadde NMS fått tillatelse til å oppføre to kirker. Begge byggene står nå tomme.

– Det som har skjedd har fått store konsekvenser for arbeidet vårt og for de som har blitt kristne. Dette dreier seg om en liten gruppe på rundt to hundre totalt for hele landet, sier Frøyen.

Han forteller at NMS hele tiden har vektlagt at nye kristne skal fortsette å bruke eget språk, klesdrakt, bli værende der de bor og at de i stor grad har lykkes å bevare gode relasjoner til den overveldende muslimske majoriteten. Størstedelen av muslimene i Mali er fremdeles moderate og ikke militante. Men den radikale minoriteten får stadig mer makt.

– De opplever det som svært ubehagelig. Som kristne blir de mistenkt for å være i ledtog med de hvite, så de er veldig forsiktige. Samtidig blir fulani-folket generelt mistenkt for å sympatisere med radikale opprørsgrupper, sier den erfarne misjonæren.

Nytt arbeid

Misjonsveteranen Ingvald Andersen Frøyen opplyser at Misjonsselskapet nå er godt i gang med å etablere nytt arbeid blant fulani-folk som bor i den sørlige og mindre utrygge delen av landet. Han mener imidlertid at landet går i gal retning.

– Jeg har aldri opplevd så mye nysgjerrighet og åpenhet fra muslimer om hva kristendom er, men på det politiske planet har det bare gått fra vondt til verre. De årene jeg jobbet i Mali frem til 2001, var landet veldig preget av en kulturåpen og tolerant form for islam. Men nå er Mali virkelig infisert av forkynnelse fra Saudi–Arabia.

– Det blir sagt at radikal islamisme vinner oppslutning blant fulani-folket?

– Ja, det merker vi og det er vår dype sorg. I to av landsbyene der vi startet vårt arbeid har mange unge menn sluttet seg til islamistene. Det henger sammen med at de er nomader som ikke har gått på vanlig skole. Av islamistene får de en moped, et våpen, lønn og mat. Islamistene er veldig kyniske og fisker i rørt vann. Motivasjonen for å bli opprører er derfor veldig sammensatt.

Han forteller imidlertid at kristne så langt ikke har blitt direkte rammet av forfølgelse. Islamistene har også sagt offentlig at de først og fremst går til angrep på moderate muslimer, hæren og de nasjonale myndighetene samt representanter for vestlige land.

– Kristne vi kjenner forteller at de har blitt stoppet av islamister. De får høre at de vet hvem de er og at deres time ikke har kommet ennå.

– Føler du at arbeidet deres har vært forgjeves?

– Det føler jeg faktisk ikke. Vi fikk mye kritikk fordi vi valgte en kontekstuell måte å arbeide på. Vi har oversatt Det nye testamentet til fulani og er i gang med Det gamle testamentet. Vi har videre arbeidet med å samle og publisere eventyr og ordtak, samt oversette viktige tekster om det sivile samfunn. Selv om det ikke resulterte i et høyt antall døpte, ser vi fruktene av det arbeidet nå. Vi har ikke ordinert en eneste prest, men alle de kristne i disse områdene er lært opp til at de kan ta vare på troen selv. Så nå holder lekfolk gudstjenestene. De er både ansvarliggjort og utrustet til å leve og praktisere den kristne troen der de bor.

Pessimistisk

Morten Bøås er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og kjenner Mali godt. Han mener det er liten grunn til optimisme.

– Det var en viss optimisme etter at man fikk på plass en folkevalgt regjering og nytt parlament i 2013, men så har det gått gale veien. Sikkerhetssituasjonen er minst like problematisk nå som før Frankrike og etter hvert FN intervenerte.

Han viser til at de hardbarkede islamistgruppene har alliert seg med lokale grupper og spredt seg fra nordområdene og ned i sentralregionen. Bøås sier imidlertid at det er en overdrivelse å hevde at fulani-folket, som NMS har jobbet opp mot, er alliert med al-Qaida.

– Det er for enkelt. Du har en bevegelse som kaller seg Front Liberation Macina (FLM), som er inspirert av jihadistisk islamisme. De har hatt kontakt med gruppen Ansar ed-Dine som er alliert med al-Qaeda i det islamske Maghreb. Men det er ikke slik at disse er en del av et større operativt al-Qaida-nettverk. FLM er en lokal gruppe som bruker de globale jihadistenes retorikk. Den eneste grunnen til at de kan holde på som de gjør er den maliske statens svakhet.

Bø sier at det er vanskelig å anslå hvor mange krigere denne gruppen har og at anslagene varierer fra noen titalls til mange hundre. Men mange i Mali er oppgitt og desillusjonerte og kan lett la seg lokke av de radikale islamistenes retorikk.

– Vesten må skjønne at vi akkurat nå er i en reell konkurransesituasjon, og at vi for tiden ikke er på vinnersporet. FNs fredsbevarende styrker har i stor grad opptatt av en ensporet terroristjakt. Jeg er ikke naiv, det er klart at man trenger militære virkemidler, men man må gjøre mer enn bare å forbedre sikkerhetssituasjonen. Først og fremst må man få på plass en mer legitim stat.

– Men det vil ta tid før norske misjonærer kan vende tilbake til Moptiregionen?

– Ja, jeg ser ingen umiddelbar bedring i den situasjonen nå. Du skal tenke deg veldig godt om før du reiser inn dit, sier NUPI-forsker Morten Bøås.