Regjeringen gir mindre penger til bistand

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 blir det satt av 38.1 milliarder kroner til bistand. Dette er 1.1 milliarder kroner mindre enn i år, men fortsatt innenfor regjeringens mål om å sette av en prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand.

– Dette er et budsjett i en krevende tid for norsk økonomi. I en lang periode har prosentmålet gitt økt bistand i takt med den økonomiske veksten vi selv har erfart, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Dagen.

Må prioritere

I fjor økte bistandsbudsjettet fra 37,8 milliarder kroner til 39,2 milliarder, men nå går det altså nedover. At det nå blir mindre å rutte med gjør at Ulstein nå må prioritere hardere.

– Vi har foretatt knallharde prioriteringer for å møte konsekvensene pandemien gir. Vi ønsker at bistanden skal ha mest mulig effektivt og øker støtten til global helse, arbeid innen utdanning og likestilling, og prioriterer sivilsamfunnsorganisasjonene i våre innsatser. Det handler om å nå de aller mest sårbare i vår verden, sier han.

Frp ønsket kutt

Før statsbudsjettet ble lagt frem varslet Fremskrittspartiet at de ønsker å slanke bistandsbudsjettet og at de ønsker full gjennomgang av hva pengene går til.

– Vi skal til neste år sørge for at det blir et kraftig kutt i bistandsbudsjettet. BNI har blitt kraftig redusert som følge av denne pandemien, sa nestleder i partiet, Sylvi Listhaug, til NTB i august i år.

Til VG varsler Listhaug at Frp vil kjempe mot regjeringens krav om en prosent av BNI til bistand for 2021.

Uenige i bistandsmål

Også KrFs regjeringspartner Høyre ønsker bistandskutt. Partiet skriver i sitt forslag til nytt partiprogram at de ønsker seg vekk fra ordningen der man må bruke en prosent av BNI på bistand.

– Vi bør heller diskutere hvordan vi får best mulig effekt ut fra pengene enn å holde oss med et prosentmål, sa nestleder i Høyres programkomité, Henrik Asheim, til Vårt Land forrige måned.

Vil bevare en-prosenten

Flere bistandsorganisasjoner er nå spent på hvilke konsekvenser bistandskuttet i neste års budsjett vil få.

– Vi er glade for at en prosent av BNI opprettholdes til norsk bistand, med et særlig fokus på sårbare grupper. Mer enn noensinne er det viktig at Norge tar ansvar og bidrar til en krisepakke for verdens fattige, sier Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Hun er redd for at bistandskuttet på 1.1 milliard kan ramme målet om å utrydde fattigdom innen 2030.

Også Digni legger vekt på hvor viktig det er å ikke kutte i enprosentsmålet.

– I en verden preget av krise hvor vi ser at ekstrem fattigdom øker dramatisk, kan vi ikke ha nok med oss selv. For de i verden som har minst og er hardest rammet av Covid-19, er det viktig at stortingsvedtaket om en prosent av BNI til bistand og utvikling, fortsatt er en bunnplanke, sier generalsekretær Hjalmar Bø.