Respekt for folkeretten er den viktigste garantien for fred
Respekten for folkeretten er trolig det viktigste grunnlaget for fred i verden. Dette forutsetter naturligvis at man i praksis utøver respekt for denne retten.
Jeg viser til innlegget «Israel og folkeretten» den 10.08.20 av generalsekretær i Mellomkirkelig Råd, Berit Hagen Agøy. Jeg må nok innrømme at dersom det ikke hadde vært for at artikkelen er skrevet på vegne av Mellomkirkelig Råd og uttrykker hva Bispemøtet fastholder, hadde jeg ikke brukt tid på denne artikkelen.
Artikkelen har en rekke karakteristikker som blant annet angår San Remo-resolusjonen (som benevnes som en «avtale» i artikkelen), hva Israel plikter å forholde seg til, okkupasjon og anneksjon mm. Artikkelen gir kun karakteristikker uten å underbygge disse karakteristikkene rettslig.
Annonse
I min bok «Palestina – Israels historiske og folkerettslige legitimitet» har jeg mer utfyllende behandlet alle disse karakteristikkene Mellomkirkelig Råd og Berit Hagen Agøy fremsetter. Mine kommentarer nedenfor er bare svært skjematiske.
Når man leser artikkelen får man et inntrykk av at Mellomkirkelig Råd legger til grunn at FN sine resolusjoner speiler anerkjent og sikker folkerett. Dette er på ingen måte korrekt. FN er i all hovedsak et politisk organ og ikke noen juridisk fagorgan og det avspeiles i de resolusjonene som blir truffet i både Generalforsamlingen og i Sikkerhetsrådet.
Det kan virke som Berit Hagen Agøy mener at folkeretten har en slags utløpsdato (liknende som ferskvarer har i butikken). Mellomkirkelig Råd uttaler at San Remo Resolusjonen «ikke er relevant for dagens rettstilstand». Det skulle vært interessant å «høre» hva slags folkerett Agøy baserer seg på her. Når er utløpsdatoen for en lov? Kan man i dag eller i fremtiden for eksempel hevde at vegtrafikkloven ikke lenger er relevant og derfor ikke får anvendelse?
En ting er vi enige om og det er at folkeretten er viktig. Respekten for folkeretten er trolig det viktigste grunnlaget for fred i verden. Dette forutsetter naturligvis at man også i praksis utøver slik respekt for folkeretten. I vår sammenheng betyr dette at man både respekterer og etterlever San Remo-resolusjonen som åpenbart er det gjeldende rettslige grunnlaget for Israel, Irak og Syria. Det er bare på denne måten vi kan oppnå respekt for folkeretten og bidra til en fredelig verden.
Berit Hagen Agøy fremholder at «det er en misforståelse å mene at Balfourdeklarasjonen og San Remo-avtalen gav jødene en eksklusiv rett til et definert landområde.» Jeg vil i denne forbindelse oppfordre henne til å lese min bok: «Palestina – Israels historiske og folkerettslige legitimitet.»
Her kan hun lese om hvordan de som formulerte disse tekstene (i San Remo-resolusjonen) selv forstod teksten de hadde formulert i resolusjonen. For eksempel statsministeren i Storbritannia David Lloyd George som hadde en sentral rolle både ved utformingen av Balfourdeklarasjonen og senere ved San Remo-resolusjonen. Agøy kan også lese om hva presidenten i Amerika, Woodrow Wilson mente, hva den britiske statsmannen Lord Curzon uttalte og hva utenriksminister Arthur Balfour, som selv var med på utformingen, uttalte i tilknytning til dette.
Dersom man leser San Remo Resolusjonen og studerer alle kilder som gir opplysninger om hva som var ment å være innholdet i resolusjonen grundig, vil man finne ut at jødene gjennom San Remo-resolusjonen fikk en rett til å gjøre hele Palestina til en jødisk stat for hele det jødiske folket.
Videre uttaler Agøy at Israel må forholde seg til vedtak i FN. Dersom hun med dette mener at Israel er pliktig å følge FN`s vedtak er dette naturligvis ikke korrekt (med unntak av Sikkerhetsrådets resolusjoner fattet etter kap. VII i FN`s charter). Israel er kun forpliktet etter folkeretten.
Annonse
Agøy uttaler dessuten at Bispemøtet og Mellomkirkelig råd fastholder, at Israels okkupasjonspolitikk og en eventuell annektering av Vestbredden, er i strid med folkeretten.
Agøy synes uten videre å legge til grunn at det er snakk om en «okkupasjon» og en eventuell etterfølgende «anneksjon». Dersom man derimot anvender folkeretten, vil man se at Vestbredden var en del av Israels suverenitet ved midnatt natt til 15. mai 1948. Det israel nå vurderer er å anvende israelsk lov på israelsk territorium. Man kan verken okkupere eller annektere egne landområder.
Videre uttaler Berit Hagen Agøy at juridiske eksperter støtter hennes syn hva angår Israels okkupasjonspolitikk og eventuelle annektering. Igjen vil jeg oppfordre Agøy og Mellomkirkelig Råd å sette seg grundigere inn i de faktiske og rettslige forholdene.
I min nevnte bok vil hun kunne lese om en rekke folkerettseksperter som ikke støtter hennes syn. To av disse fremste og kanskje mest toneangivende folkerettsekspertene på området de siste 30-40 årene, er advokatene Howard Grief og dr. Jacques Gauthier (som hver for seg har jobbet med dette i over 30 år, Grief døde i 2013). Jeg kan også anbefale å lese Haag-juristene og Haag-initiativet for internasjonalt samarbeid (tinc.no).
