Rett

Vi lever i en tid hvor krav og rettigheter ofte er tema. Det har sin forhistorie. Det var en tid da mange var rettsløse, uten sikkerhet og uten rettferdighet.

Fremdeles er det mye urettferdighet. Men mange av oss er kanskje på vei mot den andre grøften. Ofte skal det lite til før krav og rettigheter etterlyses. Av og til kan man lure på om det gjør oss blinde og ufrie.

«Den som ikke tar opp sitt kors og følger etter meg, er ikke meg verdig,» sa Jesus (Matt 10). Jesu kors var nettopp korset. At han la ned sitt eget liv og aksepterte lidelse og død. Han hadde Himmelens rettigheter, men avstod dem for vår frelse.

Vårt kors kan være konkrete ting som lønnsnivå eller anseelse, men lodder dypere. Det er festet i dåpen, vi er begravet og reist opp med Jesus. Vi har sluppet vårt eget liv og lever ikke lenger for oss selv. Det kan innebære det motsatte av å stå på krav og rettigheter.

Men det finnes en annen rett. Vi hadde ikke krav på den, men vi fikk den uforskyldt. Uten denne retten mangler vi alt, og blir smålige og kravstore. Retten til å være Guds barn.

Forkynnelse om etterfølgelse har til tider vært hard og ensidig. Men å gi fra seg rettigheter her i livet, er ikke å miste Guds rause kjærlighet. Det er motsatt.