Rett blikket oppover
Å være en engasjert kristen i det stadig mer sekulariserte Norge har sine utfordringer.
Den sekulære ideologien erklærer at religion er misvisende, irrelevant og utdatert. Den sekulære ideologien er i aller høyeste grad jordnær, siden den utelukker religiøs tro som relevant for livstolkning. På denne måten bindes meningen med livet til bakkenivå og alt det som det jordiske har å by på. Og det er ikke lite - spesielt i vår del av verden, hvor vi opplever tidenes forbruksfest. Vi kjøper oss fast til planeten vi bor på, til garasjen er full av sportsutstyr, huset er fullt av designmøbler, og kroppene våre lyser av status fra bryst og baklommer. Ikke noe galt i å eie kule ting, men når de kule tingene eier vårt syn på livet, har vi en utfordring.
Jeg spør meg om det finnes en direkte kobling mellom den sekulære ideologien og forbruk. Jeg spør meg om forbruk er uttrykksformen for den sekulære ideologien.
Annonse
En stadig mer anvendt metafor for menneske, er kunde. Det er etter hvert blitt en identitet, hvor vi loves lykke, betydning og velvære ved å velge de riktige produktene. Disse produktene lokker oss til kasseapparatene med penger vi enda ikke har tjent. Det haster å nyte, for vi må ha med oss det livet har å by på, og vi lever bare en gang, og med begrunnelse i fordi vi fortjener det. Reklamenes budskap er små trosbekjennelser som uttrykker den sekulære ideologiens syn på mennesket; skap din egen verdi og lykke, for ingen andre kommer til å gjøre det!
Den kristne livstolkningen tror på et liv etter det jordiske, og er derfor i konflikt med forbruksfestens løfter om lykke, betydning og nytelse. Levis, BMW og Apple kan love mye i den lukkede virkeligheten av her og nå, men løftene deres er like fullt jordiske. Disse løftene vil gå ut på dato, og de krever kontinuerlig fornyelse og oppdatering. Slik er forbrukerens vedvarende syklus; den forteller at ens verdi er knyttet til om en klarer å henge med.
I den kristne livstolkningen har mennesket verdi utenfor produksjon og forbruk, fordi Gud er skaper av mennesket. Han har skapt oss til en stund i det jordiske, og til en evighet et annet sted.
Paulus minner oss om dette med ordene til Kolosserne,
«Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kol. 3,1-3) Også til Filipperne skriver han om dette: «Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus.» (Fil.3,20)
Det er viktig at vi erkjenner at selv som troende mennesker er vi mer preget av den kulturen vi lever i, og dermed den definisjon på mennesket som tidsånden byr på, enn vi er klar over. Derfor er det avgjørende at vi hører Paulus sin oppfordring om å rette blikket oppover, men samtidig ha begge beina plantet på jorden. Jesus ba oss være i verden, men ikke av verden (Joh.17)
Det materielle vi omgir oss med er ikke problemet. Aktivitetene i arbeid og fritid er ikke problemet. Hva vi gjør med tingene og aktivitetene, det er problemet. Når vår moderne norske livsstil blir vårt livssyn, er vi avslørt som mer sekulære enn vi kanskje vil innrømme. Å rette blikket oppover handler om oppmerksomhet. Det man gir oppmerksomhet og fokus vil etter hvert prege ens liv, uansett hvordan terrenget omkring ser ut.
DAGEN
