Rogaland har mye å lære av Israel!
I forrige uke var Rogaland KrFs fylkestingsgruppe på studietur i Israel. Det ble en tur med mye faglig påfyll og mange inntrykk.
Men hvorfor Israel, og hva har det med Rogalandspolitikk å gjøre? For å svare på dette spørsmålet må vi se tilbake til 2014, og det dramatiske oljeprisfallet som rammet regionen vår som et lyn fra klar himmel.
Heldigvis er arbeidsledigheten nå på retur, og mange melder om at optimismen i regionen er på vei tilbake, men det er overtydelig at Rogaland fremdeles står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi trenger rett og slett flere bein å stå på.
Vi må omstille oss og vi trenger flere som skaper sin egen jobb. Og nettopp her har vi mye å lære av Israel. For så overraskende som det kanskje kan høres ut, har Israel klart noe som vi foreløpig ikke har lykkes med – nemlig å skape en gründerkultur som på samlebånd leverer fantastiske produkter og resultater.
For på tross av en befolkning på bare 8,5 millioner innbyggere og en mildt sagt uforutsigbar sikkerhetssituasjon, har Israel hele 300 sentre for forskning og utvikling, 6000 reelle gründerbedrifter og mer enn 260 akseleratorprogrammer.
Og veksten fortsetter. Stadig flere ledende multinasjonale selskaper har de siste årene opprettet forskningssentre i Israel, deriblant Intel, Google, Apple og Facebook.
«Hva er hemmeligheten bak Israels suksess?» var spørsmålet som dannet utgangspunktet for studieturen. Etter kun to møtedager kan vi nok ikke skryte på oss å sitte med hele fasiten, men det ble veldig tydelig for oss at vi har mye å lære av israelernes syn på innovasjon og gründerskap. Dette kan du lese om litt lenger nede i artikkelen.
Hvem reiste?
Deltakerne på studieturen var fylkestingsgruppen til Rogaland KrF, men vår stortingsrepresentant Olaug V. Bollestad fant også tid i kalenderen til å bli med. Som representanter for partiorganisasjonen ble også lederne for Rogaland KrF, samt KrFU og KrF Kvinner invitert, hvorav Oddny Helen Turøy (Rogaland KrF) og Jonas Andersen Sayed (KrFU) takket ja.
I forbindelse med planleggingen fikk vi god hjelp av den israelske ambassaden i Oslo, og flere av bedriftsmøtene, samt besøket i Knesset – Israels nasjonalforsamling – ble organisert av ambassaden.
I tillegg fikk vi også i forkant besøk av den israelske ambassadøren Raphael Schutz på fylkeskontoret i Stavanger. I dette møtet diskuterte vi rammeverket for turen vår, fikk innspill på programmet, i tillegg til samtale om det aktuelle situasjonsbildet på forholdet mellom Israel og Norge.
Hva lærte vi?
Det var et variert, men hektisk, program som ventet oss de to møtedagene vi hadde i Jerusalem og Tel Aviv. Som første programpost møtte vi legen og gründeren Yossi Bahagon, som har vært sterkt involvert i e-helse-utviklingen i Israel.
Med mottoet «Det handler ikke om teknologi, men om den menneskelige opplevelsen» presenterte han plattformer og teknologiske løsninger hvor enkeltmennesket har stor kontroll over egen helse. Det hele er ikke uten etiske utfordringer, og som politikere ble vi oppfordret til å være i forkant av utviklingen.
Det samme situasjonsbildet møtte oss da vi besøkte Mobileye, en israelsk bedrift som utvikler førerløse bilsystemer. Her har teknologien allerede i dag kommet svært langt, og i samarbeid med den tyske bilgiganten BMW ligger de an til å introdusere den første kommersielle fullautonome bilen allerede i 2021.
Den verdensledende teknologien gjorde at selskapet i fjor ble solgt til amerikanske Intel for hele 15,3 milliarder dollar. Utviklingen fortsetter dog i Israel, og avtalen med Intel innebar også at hele autonomi-avdelingen ble flyttet til Jerusalem.
I Rogaland har vi allerede fått vår første førerløse buss på Forus, og dette blir neppe den siste. Trafikksikkerhet har lenge vært en viktig sak for KrF, og derfor var det kanskje spesielt interessant å høre om forskningen som viste at den nye teknologien også kan installeres i eksisterende kjøretøy for å bedre trafikksikkerheten.
Noe av det som stadig ble gjentatt i møtene, var forståelsen av at Israels innovasjonskraft skyldtes landets dyptliggende argumenterende og risikovennlige kultur, med røtter i den jødiske religion og historie. For en gruppe nordmenn kunne ikke motsetningen til janteloven og norsk lavrisikostyring vært tydeligere.
I Israel er det kultur for å feile, og dette ble stadig gjentatt av de vi møtte. Daniela Kandel, direktør ved Start-Up Nation Central (en organisasjon som hjelper nye gründere å navigere i det israelske gründermiljøet), fortalte oss at det faktisk er slik at det er positivt på en CV at det står at en har prøvd og feilet.
Den israelske kulturen er altså en helt sentral del av suksessoppskriften. Et annet viktig aspekt ved denne er kreativiteten og selvstendigheten, og hvordan denne blir dyrket allerede i skolen. Denne kan godt illustreres gjennom en undersøkelse som sammenlignet det israelske utdannelsessystemet med det fra Singapore.
Barna fra Singapore gjorde det jevnt over bedre enn de israelske, men det interessante var metodebruken. Hvor barna fra Singapore hadde kommet frem til rett svar ved å bruke eksakt samme fremgangsmåte, hadde israelerne brukt 14 ulike. Færre av dem fikk helt rett svar, men mange av dem fant svaret ved bruke sin egen metode.
Nå er ikke det norske skolesystemet direkte sammenlignbart med det i Singapore, men her er vi inne på noe viktig, som også kan sies å utgjøre selve kjernen i KrFs skolepolitikk; skolen må se enkelteleven og legge til rette for at kreativiteten og talentene til den enkelte kan blomstre. Her har vi en viktig jobb å gjøre her hjemme.
Forholdet mellom Israel og Norge
I den ensidige fremstillingen i norske mediehus er det fort gjort å glemme at Israel i realiteten er Midtøstens eneste demokratiske land. Med frie valg, en fri og uavhengig presse og religionsfrihet er kontrastene til flere av de omkringliggende arabiske landene markant.
På studieturen ble vi gjort oppmerksom på dette da vi fikk muligheten til å besøke det israelske parlamentet, Knesset, som ligger i Jerusalem. Her fikk vi en innføring i den israelske parlamentarismen og det israelske valgsystemet.
Det som kanskje var mest interessant var den relativt høye kvinneandelen i nasjonalforsamlingen (34 prosent), samt at viktige befolkningsgrupper som arabere og kristne også er representert.
På samme besøk fikk vi også møte parlamentsmedlemmet Aliza Lavie, som er leder av den norsk-israelske venneforeningen i Knesset. Hun kunne fortelle om et godt samarbeid med hennes norske motpart, KrFs Hans Fredrik Grøvan, og at hun så fram til å videreutvikle samarbeidet mellom landene i årene som kommer.
For øyeblikket blir dette forholdet betegnet som bra fra israelsk side. Dette fikk vi høre i møte med israelske diplomater i Knesset og i det israelske utenriksdepartementet, men også i møte med den norske ambassadøren i Israel, Jon Hanssen-Bauer.
Vi opplevde at han gav oss et nyansert og opplysende bilde av den politiske situasjonen i Israel og Midtøsten, og gav oss også et innblikk i det viktige norske bidraget i fredsprosessen. Norge yter stor tillit på både israelsk og palestinsk side, og har i mange år hatt en viktig rolle i fredsforhandlingene.
Ambassadøren kunne også fortelle oss at den norske handelen med Israel har økt de siste årene, men at handelen samtidig kunne vært betydelig større. Forholdene for handel mellom landene er gode, men det er tydelig at mange aktører i norsk næringsliv ser på det som en for stor politisk risiko å ha for tette bånd til Israel.
Ambassadøren hadde et tydelig budskap om at dette bør snu, og at det bør gjøres en innsats for å etablere samarbeid på ulike nivå mellom Norge og Israel.
KrF har lenge hatt et brennende engasjement for den jødiske staten Israel og for en fredelig utvikling i Midtøsten. Som eneste reelle demokrati i en ellers urolig region har Israel lenge vært et lyspunkt, og KrF har flere ganger understreket at Norge bør ha et nært økonomisk, kulturelt og akademisk samarbeid med den jødiske staten.
Det er ingen grunn til å endre på dette, og etter en hektisk, men lærerik studietur i Jerusalem og Tel Aviv er det helt tydelig for fylkestingsgruppen at Rogaland og Norge har mye å lære av Israel.
Vi trenger derfor mer samarbeid mellom landene – ikke mindre!