MILITÆRT: Nå kommer også det betimelige spørsmål fra militært og sivilt politisk hold: Hvorfor har Frankrike bedt EU om støtte til offensiven? Var ikke Nato et mer presist valg av alliansepartner? spør Einar Kr. Holtet. På bildet ser vi Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes president Francois Hollande.
Foto: Etienne Laurent, Reuters/NTB Scanpix
Russland og Frankrike i spissen mot ISIS
Vi i Vesten er på rett vei. En bredt anlagt vestlig offensiv for raskest mulig å knekke det islamistiske barbariet og dets anslag mot moderniteten er i gang, med Frankrike og Russland i den militære lederrollen. Nå kommer også det betimelige spørsmål fra militært og sivilt politisk hold: Hvorfor har Frankrike bedt EU om støtte til offensiven? Var ikke Nato et mer presist valg av alliansepartner?
Det underliggende spørsmål gnager samtidig på bevisstheten hos vestlige observatører, stadig mer påtrengende, og kruser overflaten i den aktuelle samfunnsdebatt etter Paris, 13. november:
– Har USA gjort seg irrelevant i kampen mot islamistisk terror, etter årrekkers innsats i Syria og Irak uten påviselige resultater.
Verdens sterkeste militærmakt har spilt seg selv helt på og utenfor sidelinjen, parallelt med at Russland har plassert seg høyt opp på banen.
