Salmer basert på Salmene
Anders Arrebo, som har skrevet salmen «Min hyrde det er Herren god», var rykende uenig i anklagene som førte til at han ble skvist ut av bispestillingen i Trondheim og kastet ut av Norge.
Salmenes bok er en samling salmer som har hatt stor betydning for det jødiske folks gudstro og praksis. Til disse hymnene har de vandret i flokker opp til påskehøytiden i Jerusalem og med disse salmene har nok mange henvendt seg til sin Gud i personlig bønn.
Salmenes bok er kjent som en bønnebok blant jøder og kristne. Men mange sangforfattere har også brukt Salmene som inspirasjon når de skal lage sanger og salmer for den kristne menighet.
Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød
Med hjelp og glede i all nød –
Vel meg for sådan Herre!
Anders Christensen Arrebo skrev salmen «Min hyrde det er Herren god» i 1627. Den baserer seg på den kjente hyrdesalmen, Salme 23. På Salmebloggen fortelles det at Arrebo var en foregangsmann i akkurat denne måten å skrive salmer på.
«På Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far.», heter det på den rikholdige bloggen.
Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.
Arrebo gjorde en komet-karriere som prest i Danmark, muligens fordi han lagde dikt i flere offentlige anledninger og slik vant offentlighetens gunst.
I mars 1618, kun 30 år gammel, ble han biskop i Trondheim. Det ble imidlertid en kort karriere, grunnet det mange mente var Arrebos manglende evne til å opptre biskoppelig i enkelte anledninger.
Ifølge Gyldendals store danske leksikon mistet imidlertid Arrebo ikke sine venner hverken i Norge eller Danmark, og en del skal ha ment at han ikke hadde gjort noe galt, men ble urettferdig dømt.
Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.
Hans motstandere mente at han hadde havnet i en kvinnes seng under en festlighet. Arrebos versjon var helt annerledes; selv om han absolutt hadde deltatt i festen så var han ikke skyldig i ekteskapsbrudd.
Denne fornedrelsen skal ha plaget ham nokså hardt og dukket opp igjen lang tid etterpå. Han ble populær i Malmø, men fikk ikke lov til å bli sokneprest der. Ifølge kongelig resolusjon fikk han bare være sokneprest «en af de gemene Købstæder hvor de ikke har megen Lyst til Klammer».
Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.
Salmen bærer et umiskjennelig preg av Salme 23s varme og omsorgsfulle bilde av Herren som den gode gjeter som leder gjennom fare. Men salmen stopper ikke ved overlevelse, den snakker om forsørgelse i overflod og at Herren skal sørge for den troendes ære.
Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Din salve er meg sjelebot,
Fra hovded flyter den til fot,
Mitt beger og går over.
I Det nye testamentet ser vi selvsagt hvem denne gode gjeteren egentlig er og hva som er hans formål: Frelse for sjelene og Guds rikes fulle komme. Dette er kilden til all kristen lovsang, og slik var det også for Arrebo.
Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid –
Ei ende får de dager.