San Remo-avtalen, Israels «store frihetsbrev»

USAs utenriksminister Mike Pompeo kom med to dramatiske erklæringer i sin utenrikspolitiske orientering den 17. november 2019: 1. Det gjaldt de israelske bosetningene i Judea og Samaria, som han hevdet var lovlige og intet hinder for fred, og 2. Delegetimeringen av bosetningene var derimot et hinder for fred mellom Israel og palestinerne.

Erklæringene var som å vifte med en rød klut foran olme okser. Delegetimering av bosetningene har vært norsk og EUs offisielle syn siden eks-president Barack Obamas tid.

Heller ikke israelerne var samstemte i sin hyllest til Pompeo for hans overraskende politiske støtte. Da er det ikke så underlig at også i Norge inntar især den politiske venstreside samme forvrengte standpunkt om dette temaet. De fleste debattanter i mediene og politikere i maktposisjoner skygger unna å sitere jødenes «store frihetsbrev», jødenes Magna Carta, San Remo-avtalen, fra 1920. «Når utgangspunktet er som rarest, blir resultatet titt originalest.»

Avtalen er sentral for å ha en velbegrunnet mening om Palestina-konflikten. Informasjon om San Remo-avtalen har blitt gjentatt til det kjedsommelige av noen få som har våget å stikke hodet frem om dette temaet. Nå er det flere som gjør det.

Det var oppmuntrende at både statsminister Netanyahu og opposisjonsleder Gantz i Israel lovpriste den amerikanske utenriksministeren for hans avisning av eks-president Obamas forståelse av sannhet og løgn om bosetningene. Det var dessuten en dristig tilbakevisning av EUs dobbelstandard når det gjelder internasjonal folkerett.

Selv om palestinerne responderte med forutsigbart sinne overfor utenriksministerens uttalelser, var ikke det den sterkeste reaksjonen. Den kom fra lederskapet i EU og fra lederne i Det demokratiske partiet i USA, med andre ord fra den politiske venstreside.

EUs utenrikspolitiske leder Mogherino skrev i en pressemelding at hun fordømte på det sterkeste erklæringen fra den amerikanske utenriksministeren, og sammen med sine franske, belgiske og tyske kolleger forsøkte hun å få med seg alle medlemsstatene i EU på en felles fordømmelse av hans uttalelser. Hun mislyktes, fordi Ungarns pro-Israel-holdning blokkerte forsøket. Ungarns utenriksminister kjente til San Remo-avtalen!

Demokratiske presidentkandidater i USA «lined up to condemn Pompeo’s remarks», sammen med sine radikale støttespillere i Kongressen. En av deres fremste presidentkandidater, Elisabeth Warren, lovte å reversere vedtaket hvis hun ble valgt til president i 2021.

Når hun og den europeiske venstreside bruker begrepene «settlement» og «bosettere», mener de egentlig «Sionisme er rasisme» eller «Israel er en apartheid stat». Det viser den globale venstresides forvrengte syn i dette spørsmålet.

En forklaring på de sterke reaksjonene på Pompeos erklæringer, må være at det tar fra dem «fikenbladet» som deres hat mot Israel gir dem.

Begrepet «bosettere» tjener som skalkeskjul for å nekte jødene selvbestemmelsesrett over sitt historiske hjemland. Reaksjonene på Pompeos erklæringer den 17.11. 2019 stilte åpent til skue antisionismens og antisemittismens sanne ansikt, slik det ofte kommer frem hos denne fraksjonens ledere.

Det skal ikke stikke under stol at erstatnings- og venstrevridde teologer gir politiske ledere på begge sider av Atlanterhavet ryggdekning for å hevde at San Remo-avtalen er ugyldig.