Illustrasjonsfoto: Adobe Stock
Sett fra utsiden
Jeg har gjort meg noen tanker om lederskap i Norge, etter å ha reist i 53 land og bodd i Italia i over 13 år. Hvor lite ser man verden i et helhetlig bilde?
Jeg bodde to år i Sør-Afrika under apartheid i 1992–1993. Da var det ingen jeg traff som regnet seg som rasister, det hadde seg bare slik at som hvite «vokste man opp i det», man var blitt vant til forskjellene og tenkte ikke lenger over dem.
I Italia i dag er det ingen pastorer som snakker om å betale skatten sin, på grunn av de «urimelig høye skattene og avgiftene», det skjønner jo alle. I Norge virker det for meg som at en kristen leder ikke lenger kan irettesette, korrigere og disiplinere de troende. Da vil man fremstå som maktsyk, manipulerende og fremstå som et «herskesykt maktmenneske».
Dersom man kommer til kirken flere ganger i måneden, må vel det være bra nok? – Hvorfor skulle en leder blande seg inn i måten jeg lever mitt private liv på i et demokratisk samfunn? virker det som mange tenker i fjellandet i nord. Hvis jeg hadde fortalt en italiener hvordan de kristne i Norge tenker, ville vedkommende blitt sjokkert.