Si unnskyld til teaterfolkene, Erna
Uansett hva utfallet av trussel-rettssaken blir, er det en som bør si unnskyld. Statsminister Erna Solberg.
Det er en på alle måter spektakulær rettssak som nå er i gang i Oslo tingrett. En tidligere justisminister er sakens fornærmede, men det er altså hans egen samboer som sitter på tiltalebenken. Retten skal avgjøre om Laila Bertheussen skal dømmes for en rekke fingerte trusler fremsatt mot samboeren Tor Mikkel Wara og politikerekteparet Tybring-Gjedde.
Hvis retten kommer til at påtalemyndigheten har rett, så finnes det også andre fornærmede i denne saken, selv om de ikke formelt har den statusen. Det gjelder de ansvarlige for det antirasistiske teaterstykket «Ways of seeing».
Annonse
For også koblingen til omstridt politisk scenekunst er med på å gjøre denne saken unik. «Ways of seeing» som ble spilt på Black Box-teater i Oslo i november 2018, inneholder en filmsekvens der det vises bilder av hjemmene til samboerparet Betheussen/Wara og ekteparet Tybing-Gjedde. Ifølge tiltalen skal Bertheussen ha fremsatt truslene for å kaste mistanke mot scenekunstnerne.
Påtalemyndigehten mener at hun har prøvd å få det til å se ut som budskapet i teaterstykket har gitt voldelige antirasister inspirasjon til å angripe hennes og justisministerens felles hjem.
Denne koblingen var det flere som gjorde vinteren 2018/19. Presset mot det lille teatermiljøet vokste i takt med at rekken av trusselsaker mot Wara og Tybring-Gjedde ble lengre. Politiet innledet rask etterforskning mot teaterfolkene. Og på et tidspunkt ble teatersjef Anne-Cecilie Sibue og de tre kunstnerne bak forestillingen siktet for å ha krenket privatlivets fred.
Det er grunn til å tenke over hvor sterk påkjenningen var for disse teaterfolkene på etterjulsvinteren i fjor. Store deler av den norske befolkningen trodde at de var innblandet i trusselsaken mot landets justisminister. De var under politietterforskning og hadde en siktelse hengende over seg.
Og da de offentlig forsvarte seg med at det kunne finnes andre motiver bak truslene enn teaterstykket, så opplevde de å få storsamfunnets aller kraftigste retoriske kanon rullet frem mot seg, selvbeste statsminister Erna Solberg. Statsministeren sa til pressen at hun reagerte på at regissøren bak teaterstykket «spekulerer på motivasjonen bak truslene». Og så bad Solberg kunstnerne tenke over at handlingene deres bidrar til å gjøre det «tøffere å være politiker».
Bare noen dager senere ble Laila Bertheussen pågrepet og siktet for å ha fremsatt truslene. Samtidig la politiet la bort siktelsen mot teaterfolkene. Det var ikke et sekund for tidlig. Det er diktaturer som straffeforfølger kulturarbeidere for innholdet i kunsten deres. Sånt skal vi ikke holde på med i Norge.
Statsministeren har gjentatte ganger avslått å beklage sine uttalelser om personene bak «Ways of seeing». Det er fullt forståelig at statsministeren er opptatt av at det ikke skal bli for tøft å være politiker i Norge. Men har hun reflektert over hvordan hennes egne uttalelser rettet mot en gruppe scenekunstnere som allerede var i en svært presset situasjon, virket? Vi trenger mer, ikke mindre, provoserende politisk kunst her i Norge.
Dessverre har statsministerens handlemåte i denne saken ikke akkurat bidratt til å gjøre det ytringsrommet større.
Annonse
Når ytringsfriheten er under press, forventer vi at våre toppolitikere står opp for den. Jonas Gahr Støre har tidligere mislyktes på dette området. Denne gangen var det Erna Solbergs tur. Men kanskje har hun politisk format til å innrømme det?
