Sier nei til penger fra Israel - halverer eget budsjett
Palestinske selvstyremyndigheter har erklært at de bryter alt samarbeid med Israel. Dette innebærer også at de sier nei takk til store pengesummer, selv om de befinner seg i en selverklært finanskrise.
Som følge av Israels planer om å annektere deler av Vestbredden, har den palestinske presidenten Mahmoud Abbas erklært at de bryter samarbeidet de har med israelske myndigheter. Dette innebærer også at de sier nei takk til skattepenger Israel samler inn på vegne av dem. Det skriver Times of Israel.
Økonomien til palestinske selvstyremyndigheter (PA) er allerede hardt prøvet, der flere land har kuttet i bistanden til dem. USA valgte i 2018 å kutte bistanden helt. I tillegg påvirkes den palestinske økonomien, i likhet med de fleste andre økonomier i verden, negativt av koronapandemien.
Avgjørelsen om å ikke ta i mot skattepengene bekreftes både av Hussein al-Sheikh, som er sentralstyremedlem av regjeringspartiet Fatah, og av Ibrahim Milhim, som er talsmann for palestinske selvstyremyndigheter. Sistnevnte opplyser om at PA allerede har takket nei til penger for mai måned.
Store summer
Ifølge Times of Israel utgjør skattepengene som kommer fra Israel om lag 60 prosent av det palestinske budsjettet. Med tanke på at både den internasjonale bistanden til palestinerne har blitt mindre og at koronakrisen også rammer økonomien, vil denne prosentandelen ifølge avisen mest sannsynlig øke for 2020.
Palestinske selvstyremyndigheter vedtok i 2018 et budsjett på fem milliarder dollar. Dersom palestinerne fortsetter å si nei til skattepenger fra Israel vil dette utgjøre over 20 milliarder norske kroner årlig. Dette er store summer, spesielt med tanke på at verdensbanken estimerer at den palestinske økonomien vil krympe med 11 prosent i år.
I mai ble PA enige med Israel om å låne opp til 800 millioner israelske shekel (2.14 milliarder norske kroner) for å dekke kostnader knyttet til koronakrisen. Dette skulle utbetales fra juni måned, men siden PA nå bryter alt samarbeid med israelske myndigheter, er det høyst usikkert om de vil ha disse pengene heller.
Søreide bekymret
Onsdag denne uken holdt Giverlandsgruppen for Palestina (AHLC) et møte for å diskutere den betente situasjonen mellom palestinske og israelske myndigheter. Norge, som leder gruppa, uttrykte bekymring over de siste ukenes utvikling.
– Sentrale givere, inkludert Norge, har i dag uttrykt bekymring over ensidige uttalelser og tiltak som suspensjon av avtaler og anneksjon, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) etter møtet.
Hun advarte både mot at partene samarbeider mindre og at Israel vurderer å annektere deler av Vestbredden.
På samme møte oppfordres partene, som er Norge, EU, USA, Russland og FN, om å donere mer penger til palestinerne.
Norges bidrag
USA var palestinernes største sponsor frem til president Donald Trump kuttet støtten til dem i 2018. Norge svarte den gang med å gi et ekstraordinært bidrag på over 100 millioner krone til FN-organisasjonen UNRWA som jobber med palestinske flyktninger. Dette for å kompensere noe av tapet.
Norge ga i fjor 160 millioner kroner i budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter. Den totale bistanden til palestinerne var på 615.9 millioner kroner, ifølge Norad.
Det er ennå ikke kommet noen signaler om at Norge skal øke sin støtte til palestinerne, som følge av at de nå sier nei til penger fra Israel.
Den norske regjeringen har, etter press fra stortingsflertallet, kuttet i bistand til palestinske utdanningsmyndigheter. Les saken her: