Sikker og trygg
«Du er mitt håp, min Herre og Gud, min trygghet fra jeg var ung» (Salme 71,5).
Det er neppe tvil om at trygghet er det mest grunnleggende behov et menneske har ved siden av mat på bordet. Rettssikkerheten en stat garanterer sine borgere, tryggheten en mor og far gir til sine barn er likevel ufullkomne skyggebilder av skaperens omsorg for det han har skapt. Sikkerhet og frelse fra fare er en avgjørende del av Guds frelsesplan.
Den som ikke er trygg vil søke til han har funnet beskyttelse. I dette ligger også en erkjennelse. Vi kan ikke beskytte oss selv fra de virkelige farene. Derfor er også behovet for trygghet en bærebjelke i all religion. De som har gudene på sin side vil kunne overleve nøden, vinne krigen og har heller ikke noe å frykte på den andre siden av døden.
Som kristne har vi likevel et annet fokus enn å trygge oss selv. Det fokuset ligger på relasjonen med og etterfølgelsen av Jesus Kristus. Han er riktignok Frelseren som formidler trygghet om evig liv, men han er også noe mer enn den som møter våre behov. Vi elsker ham både fordi han er vår frelser, og fordi han er elskverdig i seg selv. Vårt behov er ikke verdens sentrum, Kristus er. Når Kristus får den sentrale plassen kommer alt annet i riktig balanse.