Skeptiker ble overbevist av Redding-besøk
Lengselen etter en menighet som fungerte «naturlig overnaturlig» trakk Sverre Bjørnhaug til Bethel Redding, som første norske kristne leder. Spontan skuffelse ble vendt til varig begeistring.
Sverre Bjørnhaug er pastor i Jesusfellesskapet i Bergen og styreleder ved Veien Bibelskole, der han tidligere var rektor. Begge steder henter de mye inspirasjon fra Redding. Bjørnhaug er likevel ikke interessert i å gå i polemikk med teolog Arne Helge Teigen, som har utfordret norske karismatikere til å ta et oppgjør med den amerikanske menighetens pastor Bill Johnson (se faktaboks).
Les alle sakene om Redding og BIll Johnson her
Annonse
- Teologi kan man alltids diskutere, men erfaringer er subjektive, sier han.
Reagerer på noe
Selv forteller han om sterke opplevelser fra Bethel Redding. Han mener de vitner om en menighet som, tross sine mangler, har noe verdifullt å dele med andre.
- Den mann som er feilfri i sin tale, er fullkommen. Bill Johnson er ingen fullkommen mann. Jeg tviler på at noen leder som har reist til Bethel, er hundre prosent enig i alt de sier og gjør, sier Bjørnhaug.
Til daglig er han pastor i Jesusfellesskapet i Bergen og styreleder for Veien Bibelskole, der han tidligere var rektor. Begge stedene henter de mye inspirasjon fra Bethel Redding. Han mener det er viktig å rydde i inntrykkene, slik at man sorterer bort det man selv ikke kan gå god for og det som er betinget av at menigheten befinner seg i amerikansk kultur.
- Summen er så bra hvis man er vis nok til å beholde det gode, sier Bjørnhaug.
Begynte med nedtur
Våren 2005 besøkte han Bethel Redding for første gang, på oppfordring fra den amerikanske karismatiske forkynneren og norgesvennen Mark Dupont. Daværende bibelskolerektor Bjørnhaug hadde aldri hørt om denne menigheten, men Dupont mente denne menigheten hadde oppdaget noe av det Bjørnhaug drømte om.
Annonse
- Jeg lengtet etter å møte en menighet som fungerer naturlig overnaturlig. Der helbredelsestjeneste og nådegavebruk ikke er for spesialistene, men for den enkelte troende, forteller Bjørnhaug.
Frykten for at det skulle bli en bomtur gjorde at han la inn besøk hos to andre kjente menigheter i California, Saddelback Church og Anaheim Vineyard. Da han kom til Bethel Redding, ble han umiddelbart skuffet. Under de første møtene gjenopplevde han ytringer som han hadde sett under den såkalte Toronto-velsignelsen midt på 1990-tallet, blant annet latterkramper. Dette kjente han seg ferdig med.
For folk flest
Bjørnhaug oppdaget at menigheten besto av alle generasjoner, og at de var samlet i tilbedelsen. Dette hadde han alltid drømt om. Vitnesbyrdene om helbredelser virket imidlertid så overdrevne at selv han, som var sterk i troen på at dette kan skje i dag, forble skeptisk. Men da Bill Johnson gikk på talerstolen og spurte hvor mange i forsamlingen som hadde bedt for syke den siste uken, ble Bjørnhaug satt ut. Han anslår at 70 prosent løftet armen i været. Og rundt 50 prosent hadde bedt for mer enn én.
- Da tenkte jeg: De må jo gjøre noe rett, siden den vanlige medlem ber for andre på arbeidsplassen eller butikken. Det viktige for meg der og da var ikke hva som skjedde da de ba, men at de var skapt en kultur for å være frimodig, sier Bjørnhaug.
Fritt for frykt
Den norske pastoren mener det er mye i utsagnet om at hvis folk ikke får oppleve helbredelser, så er det uansett bra om de får oppleve Guds kjærlighet. Det syntes han Bethel Redding gjorde på forbilledlig vis. I tillegg registrerte han en kultur for å hedre hverandre og gi hverandre tillit som han knapt hadde sett maken til.
- Det var tillatt å feile og eksperimentere. Kulturen er ikke fryktbasert, men basert på kjærlighet og at man har tro på mennesker. Ganske fort flyttet jeg fokuset fra at dette var et helbredelsessted til at det var et sted der folk kunne vokse. Det har jeg alltid savnet, sier han.
Annonse
Tilbake i Norge ble han sterkt opptatt av å finne nøkkelen til at troende kristne kan reflektere Jesus på en slik måte at andre får en smak av himmelen.
Uten prestasjonsjag
Det helhetlige synet på mennesket var det som fascinerte Bjørnhaug mest med Bethel Redding.
- De driver ikke bare med åndelig-karismatiske øvelser, men gir mat til hundrevis av sultne hver uke. De har også en utrolig stor bredde av ulike måter å møte Gud og tilbe Gud som gjorde rommet for å være kristen så mye større. Av karismatiske miljøer jeg har sett opp igjennom, er det kanskje dette det med minst prestasjonsjag. Åndelighet behøver ikke bevises, sier Bjørnhaug.
Ingen kjepphester
Siden 2005 har han besøkt menigheten en til to ganger i året, flere ganger sammen med grupper fra Norge. Han tror en av grunnene til at menigheten vekker nysgjerrighet i forskjellige kristne kretser, er den sterke vektleggingen av hva som er best for Guds rike.
- Man lar ikke teologiske kjepphester komme i veien, sier han.
Samtidig legger han ikke skjul på at det skjer ting i Bethel som han finner problematisk ut fra sin overbevisning. Blant annet kan mennesker som er blitt døpt med troende dåp tidligere, bli døpt igjen hvis de opplever å ha kommet på avstand fra Gud. En slik praksis mener han ville vært utenkelig i de norske miljøene som henter impulser i Redding.
Annonse
Korset som startpunkt
Selv om Bethel Redding ikke lenger er tilknyttet det amerikanske pinsekirkesamfunnet Assemblies of God, mener Bjørnhaug at menigheten fortsatt er preget av de teologiske røttene sine. Han avviser at det bare forkynnes om helbredelse og nådegaver.
- Jeg har hørt grundige prekenserier der om korsets betydning. Men spørsmålet er jo om korset er endepunktet for ens tro eller starten for et nytt liv. Bill Johnson understreker at veien til korset er smal. Det er frelse bare i Jesus. Men når du først har tatt imot Jesus som herre, er veien bak korset bred - ikke i forhold til hvordan du lever, men med rom for mangfold av kristent liv, sier han.
Dagen
