Skryte av Nansen?
Jeg leste nettopp på nettet noen utdrag fra en bok av Fridtjof Nansen. Det var drøy kost. Her tok han meget bestemt avstand fra kristendommen.
To-tre uker tidligere sto jeg ved en statue av Nansen. Jeg sto sammen med noen armenske kristne ungdommer. De ga klart uttrykk for at jeg kunne være stolt. «Nordmannen Nansen betydde mye for oss», sa de. «Han er sentral i skolens historiebøker her i Armenia.»
Folk i dagens Armenia er oldebarn til dem som overlevde folkemordet. Nansens rolle var avgjørende for mange av de armenske flyktningene i 1920-årene, især barn. Han organiserte hjelpearbeid for titusener (via Folkeforbundet) og ble en frimodig samvittighetsvekker for Europa når det gjaldt armenerne.
Annonse
Mange takker Gud for Nansen. Og det gjør de med rette, for Bibelen sier: «Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd – gi akt på det!» (Fil 4:8)
Nansen var ikke en som fremmet Guds frelsesrike her på jorden. Men han var, tross sin vantro, en som ble brukt i Guds «verdslige regimente».
Det skylder vi å ære ham for og huske ham for. Statuen i Jerevan og de kristne vennene mine ble en sterk påminnelse for meg om dette.
