– Skummelt lite brukes på de unådde

Det er en liten pause i undervisningen i «Faith in Action»-klassen ved bibelskolen Gå Ut Senteret i Trondheim.

Bibler, datamaskiner, mobiltelefoner, strikketøy og vannflasker er noe av det som står på pultene. Bak i klasserommet finner noen studenter adspredelse ved et spillebord.

Nysgjerrige på misjon

Framme ved kateteret sitter tre andre studenter i ro mens de venter på neste økt.

– Jeg hadde uansett tenkt å gå på bibelskole og søkte litt rundt omkring, forteller Tobias Skodvin (21) fra Rognan i Nordland.

Valget falt på Normisjons bibelskole i Trondheim fordi han syntes det framsto spennende med misjonsprosjekt i Ecuador.

– Det virket som en god skole, og jeg syntes det var bra at den hadde et fokus utover, sier han.

– Jeg ville ha et år for å vokse i troen og prøve meg på misjonsarbeid, sier Maria Nergård fra Nes på Romerike.

Patricia Chiorean fra Skjold i Rogaland hadde gått på kristen videregående skole og hadde sans for misjonsprofilen til GUS.

Skjevfordeling

– Hvordan står det til med misjonstanken i deres generasjon?

– Det er ikke et så stort tema, egentlig. Vi er flinke til å lage noe for oss selv i Norge. Jeg tror kanskje ikke at folk er kjempeengasjert i å nå ut, men er litt usikker, sier Nergård.

– Det blir lett bare at man ser et Vipps-nummer på skjermen man kan gi til, sier Chiorean.

De andre er enige i at norske kristne kan stå i fare for å ville kjøpe seg ut av misjonsoppdraget.

– Jeg har fått opp øynene for hvor viktig det er med misjon, særlig blant unådde folkeslag, sier Skodvin.

Han er betenkt over hvor skjevt ressursene blir fordelt i kristent arbeid.

– Det brukes veldig mye der det er mange eller en del kristne. Men det er få misjonærer som sendes til de unådde folkeslagene. Det er litt skummelt, egentlig, sier han.

Flest jenter

Rektor Ørjan Tinnen ved Gå Ut Senteret synes det er spennende å lede en bibelskole der misjonstanken står sentralt.

– Studentene som kommer hit, har variert bakgrunn. Men et kjennetegn er at de er veldig bevisste på at de vil noe med troslivet sitt, at det skal få berøring med andre mennesker, sier rektoren.

På kontorveggen har han bilder av hver enkelt av studentene.

– Det er en høy kvinneandel?

– Ja, slik har det vært på GUS over lang tid, sier han.

Ut i praksis

På den ferske linjen «Bare bibel» er det tolv jenter og to gutter. Der hadde Tinnen forventet at andelen gutter kunne blitt høyere. Men han tror det også kan være snakk om tilfeldige variasjoner.

– På de mer typiske misjonslinjene er det ikke så rart at jenteandelen er høy. Det handler om at studentene er lenge ute i praksis, og mange av praksisplassene er omsorgsrelaterte, sier han.

Siden praksisplassene av språklige hensyn ofte er relatert til barn, ser han grunn til å forvente at flere jenter søker seg dit.

– Samtidig er det viktig å sørge for et godt miljø av gutter på skolen, sier han.

Misjonalt innhold

Flere av dem som kommer til GUS, setter ord på at de har et misjonærkall.

– Effekten av tiden her kan måles på minst to måter. Den første er hvor mange som blir utsendinger. Den andre er hvor mange som formes av det misjonale innholdet, sier Tinnen.

Han har mål om at alle studenter skal få med seg en bevissthet om at livet for en kristen dypest sett handler om misjon ved at man følger Jesus og gjør ham kjent.

Samlende tanke

SeGUS trekker til seg studenter som er alt fra pinsevenner og baptister til bedehusfolk og ordinære folkekirkemedlemmer. Tinnen erfarer at de likevel finner seg til rette og finner sammen fordi misjonstanken samler dem.

– Det er en posisjon vi har lyst til å hegne om. Det er også viktig fordi norsk misjonsvirkelighet ikke er større enn den er, sier rektoren.

Han er også styreleder i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering).

Ser framover

De tre studentene Dagen snakker med, tror livskursen deres kommer til å være preget av året på GUS.

– Jeg har foreldre som har vært ute på misjonsfeltet. Da jeg kom hit, plukket jeg misjonstanken litt opp igjen, sier Patricia Chiorean, som har foreldre fra Romania.

Hun planlegger å begynne på sykepleierutdanning neste år.

– Jeg forstår mer og mer at vi som kristne har et kall til å nå andre med evangeliet, sier Maria Nergård.

Hun planlegger å jobbe neste år, før hun håper å reise til Israel året etter i misjonstjeneste.

Tobias Skodvin regner med at han enten skal være ettåring på GUS eller i Senegal.

Endret prioritering

– Er framtidsplanene deres preget av misjonstanken slik dere har møtt den her?

– Mine er i alle fall det. Jeg tror ikke jeg hadde turt å tenke slik uten det jeg har møtt her, sier Nergård.

– Jeg planlegger jo å studere etter dette året, men tenker at jeg får et yrke som kan brukes i misjon, sier Chiorean.

– Planen min var egentlig å gå rett på utdanning. Jeg hadde nok ikke valgt som jeg tenker å gjøre nå, uten dette året, sier Skodvin.

Rektor: – Nå vil vi ha flere misjonær-kandidater

Misjon er samfunnsnyttig arbeid