Slik ble kaffen kristnet

– Vi prøver ut noen nye espresso-varianter i dag, sier Aida Thaule Breistein.

Hun er daglig leder for Totalen Bluebird kaffebar, drevet av en menighet i sentrum av Haugesund.

Det er sommer på Haugalandet og høysesong for kafeene i byen. Lyden av kaffebønner som kvernes durer gjennom rommet, og overdøver summingen av kundene som snakker rundt om på bordene.

Lite kommersielt

Lederskapet i Pionerkirken opplever at de fikk en visjon om å lage et møtested til glede for byen for cirka 15 år siden.

– Totalen Bluebird kaffebar har vært i bygget her siden 30-tallet, men da den gikk konkurs gikk kirken inn og videreførte driften, forteller Breistein.

Pionerkirken er et frikirkelig nettverk med menigheter i Haugesund, Stavanger og Bergen.

Det er viktig at kafeen skal være åpen for alle, både de som vil ha en macciato og de som skal ha en kopp med «vanlig, svart kaffe».

– Det ligger i verdiene våre at dette ikke skal bli et veldig kommersielt sted. Det er ikke en «Starbucks-aktig» kafé. Det hadde ikke det passet inn i byen her.

– Kristne drikker mest

En annen som har livnært seg på kaffe, og som har tjent gode penger på kristenfolkets kaffedrikking, er tidligere kaffebrenner Herman Friele.

Han var daglig leder for Kaffehuset Friele i 23 år fra 1980 til 2003 og var da sjuende generasjon i bedriften.

Han er ikke i tvil om at kristne drikker mer kaffe enn andre.

– Kristne har alltid vært glad i kaffe, og kaffe har alltid hatt en stor plass i kristne miljøer, sier Friele, som i tillegg til å være kaffespesialist har vært høyreordfører i Bergen.

Drikker ikke alkohol

– Hvorfor er det slik?

– Det er jo ikke alt kristne drikker. Der andre drikker øl og vin på kveldene, så drikker de fleste kristne kaffe. Derfor ble det til at kaffen alltid var til stede på kirkelige samlinger.

Friele forteller at da kaffen kom til Norge på 1700-tallet, var det hovedsaklig et rikmannsfenomen. Den ble allemannseie fra cirka 1850, da det ble mulig for folk å brenne kaffen hjemme selv.

– Det var en omstendelig prosess, men det åpnet døren for at kaffen fikk en sentral plass i alt forenings- og organisasjonsliv i Norge, også blant de kristne.

Kirken promoterte kaffe

Det nåværende bystyremedlemmet for Bergen Høyre forteller at kirken også spilte en sentral rolle i at kaffen ble så populær.

– På midten av 1800-tallet var Norge svært alkoholisert. Derfor stod prestene på talerstolen og promoterte kaffe som noe oppkvikkende og positivt som folk burde drikke. Kanskje fordi de ergret seg over folk som satt og sov i kirkebenkene, forteller Friele.

Kaffekopp på gudstjeneste

På Totalen Bluebird Kaffebar i Haugesund har Breistein satt seg ned med en kaffekopp på galleriet i andre etasje.

Her har hun utsikt over alt som skjer nede i kafeen.

I tillegg til å være kaffebar har Pionerkirken arrangert gudstjenester i bygget siden de overtok det.

– Hvilken kaffe serverer dere under gudstjenestene?

– Da er det ikke noen spesialkaffe fra et mikrobrenneri. Det blir som regel Friele-kaffe. Det er helt vanlig at folk sitter med kaffekoppen under gudstjenesten.

– Hva synes du om den kaffen da?

– Den går, den, i alle fall om den er brygga godt. Kaffe er uansett en viktig ingrediens i fellesskapet, mener Breistein.

Kaffe-biskop

Det er biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, helt enig i.

Han slår fast at kirkekaffen har vært svært viktig for den norske kirkes profil som utadrettet organisasjon.

– Jeg vil gå så langt som å si at kirkekaffen er en naturlig forlengelse av gudstjenesten. Det er et diakonalt tiltak som bygger fellesskap.

– Er det mulig å være med i en kristen kirke uten å drikke kaffe?

– Jeg tror heldigvis at det er en god toleranse for disse som vil drikke noe annet. Barna skal selvfølgelig få saft. Dette er en del av den kristne friheten, og vi må være rause overfor minoritetene, sier Nordhaug.

Kaffekopp til kaffekopp

Selv beskriver han kaffe som sin «glede og last», og drikker minst fem-seks kopper hver dag.

– Men når jeg er ute på bispevisitas, så går jeg fra sted til sted og fra kaffekopp til kaffekopp. Da kan antallet nærme seg det dobbelte av det normale.

– Kjenner du noen biskoper som ikke drikker kaffe?

– Nja. Kan man egentlig bli biskop uten å drikke kaffe? Det er jeg sannelig ikke sikker på. Det kan bli et krevende liv. Jeg tror ikke det er noen av de nåværende biskopene som har bedt om samvittighetsfritak for kaffe, sier biskopen og ler.

Kaffetørste nordmenn

Kaffekonsumet i Norge er i stadig vekst.

Hvert år importeres det over 40.000 tonn kaffebønner til Norge, ifølge SSB.

Det betyr 10 kilo kaffe på hver av oss, noe som gjør nordmenn til den nest mest kaffetørste nasjonen i verden.

– Vi ser jo at kaffekonsumet og kaffeinteressen er i vekst. Det gjelder særlig de mer spesielle kaffevariantene, sier Breistein på Bluebird i Haugesund.

– Er det ikke litt snobberi i dette også?

– Joda, og det er viktig å finne en balanse. Vi må passe på slik at vi har en kaffe som passer for alle, ellers kunne vi ikke holdt til i Haugesund, forteller hun.

Bedehuskaffe

Mange har et forhold til kirkekaffen i Den norske kirke, men vi skal heller ikke glemme den såkalte «bedehuskaffen».

Humorist Arne Nordbø har i en årrekke reist rundt og skapt latter med sine skråblikk på bedehuskulturen hjemme på Finnøy i Stavanger kommune.

Det bor ikke mer enn 3000 innbyggere på øya, men likevel har de fem fungerende bedehus.

Nordbø møter Dagen på bedehuset Bethel, som ble bygd i 1878 og er det eldste bedehuset på øya.

Sterke saker

Finnøybuen romsterer rundt i skapene på kjøkkenet og finner kaffekopper og kanner fra en svunnet tid.

Han husker fra ungdomstiden at det var en stor smaksforskjell på kaffen hjemme og på bedehuset.

– Hjemme kunne man spare på kaffen og gjerne ta i en skei mindre. På bedehuset var det derimot ingen som ville bli tatt for ikke å være rause, slik at der fikk vi kaffe som virket, for å si det sånn. Der var det heller en skei for mye, enn en for lite, forteller Nordbø og ler.

Fest og basar

Selv anslår humoristen at han drikker minst en liter kaffe per dag. Det var ikke vanlig at voksne gjorde i barndommen hans.

– Da jeg var liten, så var kaffe noe vi kun hadde på bedehusfester og basarer. Slik det er i dag, med kaffe etter alle møter, er ikke noe jeg har vokst opp med.

– Hvorfor har det blitt mer kaffe nå?

– Det er nok fordi kaffe ikke koster noe lenger. Før var kaffen en anstendig post på budsjettet for en bedehusfest, men nå kan jeg nesten ikke huske sist jeg var på bedehuset uten å få en skvett og to kjeks, forteller Nordbø.

Avholdsmann

Selv om kaffen har en sentral plass i kristne menigheter, er det ikke alle som har fått smaken på den.

– Alle som ikke drikker kaffe, har vel hørt at når man bare blir litt eldre så vil man begynne å drikke kaffe. Men i mitt tilfelle er nok håpet i ferd med å renne ut i sanden, sier 49-årige Espen Ottosen, som er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.

Han liker ikke kaffe, men drikker til gjengjeld minst en liter Pepsi Max per dag.

Ottosen har opplevd flere flaue episoder som følge av at han ikke drikker kaffe.

– Jeg husker veldig godt at jeg talte på et husmøte for 25 år siden, og fortalte etterpå at jeg ikke drakk kaffe. Da endte det med at jeg fikk servert et glass melk. Da følte jeg meg som en tolvåring, forteller han og ler.

– Som regel ender det med at saftmuggene blir for barna og Espen, legger han til.

Godt kaffe-fritt liv

– Prøver folk fortsatt å omvende deg til å bli kaffedrikker?

– Jeg har noen i livet mitt som synes dette er veldig skuffende. Jeg har tre voksne sønner som er veldig glad i kaffe, og en kone som støttet meg de første ti årene våre sammen, men som også begynte å drikke kaffe. Jeg er nok litt ensom i familien.

Nå er han lei av å få «gode» råd.

– Det er helt tydelig at mange forutsetter at et godt liv innebærer å drikke kaffe, men det stemmer ikke.

Kirkekaffen kan snart gjøre comeback

– Kampen mot vindkraft er blitt reine religionen