Slik forsvant boplikten for prestene
I mai overtalte Trine-Lise Østlund Blime Høyres landsmøte til å vedta å fjerne boplikt for prester. Nå er vedtaket tatt med i den blå regjeringserklæringen.
- Det er kjempegøy. Dette er et bevis på at enkeltmedlemmer kan gjøre en forskjell, smiler MF-student Trine-Lise Østlund Blime.
Om to uker gir hun seg som fylkesleder i Akershus Unge Høyre. Men denne våren har hun fått smaken på makt.
Annonse
I mai kjempet hun gjennom vedtaket om å fjerne boplikten for prester på Høyres landsmøte. Forrige mandag presenterte Høyre og Frp en regjeringsplattform der «Fjerne boplikt for prester i Den norske kirke» var blant de mest konkrete punktene.
Flytting skurret
Det hele begynte i fjor med lunsjsamtaler med andre studenter i kantinen på Menighetsfakultetet (MF) i Oslo, der Blime fullførte en master i religion, samfunn og globale spørsmål i vår.
- Vi satt og snakket om dette i kantinen på MF i desember, og så er det i regjeringserklæringen mindre enn ett år etter. Det er litt gøy, sier hun.
Historiene fra venninner som er barn av prester med boplikt, og medstudenter som skulle bli prester, fikk Blime til å engasjere seg mot boplikten for prester.
- Det er synd at du må ofte flytte korte avstander fordi menigheten du skal jobbe i har boplikt. Venninnene mine fortale om en veldig god oppvekst, men for meg skurret det rundt hvordan flyttingen faktisk påvirker barna og familien, og går utover skolegang og barnehageplass. Det er heller ikke så bra for rekrutteringen, fordi det er viktig å kjøpe bolig for å komme ut på boligmarkedet, sier Blime.
Ble gratulert
Under Høyres programarbeid i vinter sendte hun derfor inn forslaget om å fjerne boplikten for prester, men det ble ikke tatt med i utkastet til partiprogram.
Annonse
- Ta tok jeg det opp med fylkeslederen i Akerhus Høyre, som mente at det var et godt forslag.
De sendte inn forslaget på nytt, og det kom gjennom nåløyet og ble tatt med som et endringsforslag til landsmøtet. Redaksjonskomiteen anbefalte derimot landsmøtet å stemme ned forslaget.
Det likte Blime dårlig, og forberedte seg godt til innlegget hun holdt på landsmøtet i begynnelsen av mai. Og fikk salen med seg.
- Mange kjente politikere kom etterpå og sa at det ikke var ofte de var blitt overtalt av et landsmøteinnlegg. Det er veldig sjelden at forslag redaksjonskomiteen har vært mot, har fått flertall på bakgrunn av et innlegg, og så inn i regjeringserklæringen, smiler Blime.
At det skulle bli med i plattformen for den blå regjeringen, visste hun ikke før den ble presentert forrige mandag.
- Jeg ble veldig overrasket og glad, og fikk mange gratulasjonsmeldinger fra folk.
Behold borett
Blime mener at boplikten ikke må til for å skaffe prester til utkantstrøk. Hun har selv vokst opp i Sverige, som har fjernet boplikten for prester.
Annonse
- Der har de flere prester i utkantstrøk og i distriktet, sier hun.
Den unge politikeren påpeker at det særlig på Østlandet er korte avstander og ofte unødvendig å måtte flytte når en prest får jobb i nabokommunen.
- Det er en selvfølge at man skal bo i nærheten av menigheten, men det trenger ikke være akkurat i presteboligen, mener Blime.
Hun forstår at Presteforeningen er skeptiske til å fjerne boplikten.
- Men det er mange måter å gjøre det på. Man kan for eksempel ta vekk boplikt og beholde borett, og ha leietilskudd hver måned i dyre strøk.
- Har dette vedtaket blitt gjort respektfullt nok når det gjelder prosessen med høringen og blant prestene?
- Ja, det er jeg sikker på. Det er ganske mange familier som berøres av dette, og det er viktig at man ser seriøst på dette. Jeg kan garantere at ingenting bare plopper inn i regjeringserklæringen, sier Blime.
- Ikke saksbehandling
Annonse
Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) har selv jobbet med forslag i Stortinget om å oppheve boplikt for prester.
- Mandatet fra landsmøtet gjorde saken enkel. Det har vært enighet om at dagens ordning med ikke lenger fungerer, det har mange av prestene selv tatt til orde for. Uenigheten var ikke så stor på landsmøtet, men det handlet om formuleringen om vi skal fjerne eller se på ordningen for å få bedre løsninger, sier han.
- Ved å ha dette med i erklæringen har dere nærmest vedtatt saken uten å lytte til høringsuttalelser?
- Det forteller at vi kommer til å følge prosessen nøye. Alle skjønner at dette krever en del overgangsordninger og kompensasjoner. Det hadde vært underlig om regjeringserklæringen skulle vente på utredninger. Dette er ikke saksbehandling, men legger føringer framover, sier Harberg.
DAGEN
