Slik reagerer ikke-kristne elever på budskapet om at Jesus er den eneste veien til Gud
Hvordan den stort sett ikke-kristne elevmassen takler forkynnelse har endret seg i løpet av de 20 årene Jan Inge Wiig Andersen har vært rektor.
Bildet av såmannen på ett av internatbyggene er et kjennetegn ved Nordhordland folkehøgskole, en halv times kjøretur nord for Bergen. Motivet dukker opp flere steder, blant annet i et bilde av en moden kornåker inne på rektor Jan Inge Wiig Andersens kontor: «Som du sår, skal du høste», står det under.
Jan Inge Wiig Andersen vokste praktisk talt opp inne på skoleplassen til Norges største folkehøgskole. Etter 20 år som rektor, går han av til sommeren.
Annonse
Den ekstra tenningen
Andersen er på ingen måte utslitt, men opplever at han ikke er topp motivert for å ta fatt på et nytt år.
– Vi har et flott personale, og det er kjekt å jobbe med ungdom. Men du må ha den ekstra tenningen, sier han.
I løpet av årene som rektor har han sett rundt 3.400 elever komme og dra. Noen av dem husker han godt. De fleste ville han hatt problemer med å kjenne igjen.
Andersen tok over som rektor etter sin far, Harry Wiig Andersen i 2001. Faren hadde da ledet skolen i 33 år.
– Jeg jobbet i en deltidsstilling ved skolen den gang og jobbet mest i kulturskolen. Da stillingen ble ledig, slo det ned i både meg og min kone at det kunne vært en spennende jobb, sier han.
Viktige valg
Til sammen har han vært ansatt ved skolen i 36 år. I alle disse årene har han kjent på en takknemlighet for at han får være med og forme den oppvoksende generasjon i en viktig fase av livet.
Annonse
Misjonstanken har stått sterkt i alle disse årene. Andersen forteller at han har sett betydningen ved å ha en tro i alle faser av livet.
– Mitt største ønske er at elevene skal få del i evangeliet. Kanskje er året på folkehøgskolen den eneste muligheten de får til å komme under jevn forkynnelse.
– Hva kommer du til å savne mest ved jobben?
– Elevene, uten tvil. På andre plass kommer det å ha en jobb å gå til hver dag og å møte personale som jobber i samme retning. Jeg kommer til å gå forbi skolen på turer. Det blir nok rart å ikke være en del av det lenger, sier han.
Slippe hovedansvaret
Samtidig ser han frem til å slippe å ha hovedansvaret.
– Vi har hatt saker som har vært tøffe. Noen unge sliter tungt psykisk. Da har vi vært nødt til å få inn helsevesenet. Men selv om vi har tett kontakt med helsetjenesten, er det krevende å ha dem her natt og dag gjennom uken, når man vet at ting kan gå galt. I perioder har jeg kjent på at det har blitt gitt vel mye ansvar til oss som jobber her, sier han.
– Hva er det største du har opplevd som rektor?
Annonse
– Det er når elever finner en livskurs som vi har prøvd å peke på. Det skjer så og si hvert år.
– Siste kveld på skolen er også veldig spesiell. Da har vi «åpen mikrofon». Der griper mange muligheten til å fortelle om hva året har betydd for dem. Mange kan fortelle om en ny start på livet på det menneskelige området. Folk har kanskje vært utsatt for mobbing tidligere og har ikke hatt venner. Da blir det ekstra sterkt når de forteller at året på folkehøgskolen er det eneste bra året de har hatt i hele sitt liv.
Pulsslaget
Som rektor blir det lite tid til å være med elevene. Han møter dem nesten bare i store flokker.
– Men jeg leder en del morgensamlinger for at vi skal se hverandre, utdyper han.
Morgensamlingene er selve pulsslaget ved folkehøgskolen. Der prøver de ansatte å lage litt fest, og andaktene går på rundgang. Noen ganger er det elever som deler et ord fra Bibelen.
Andersen anslår at en av fire av elevene ved folkehøgskolen er kristne.
– Hvilke endringer ser dere i elevflokken på dette området?
Annonse
– Tidligere var det flere som hadde gått på søndagsskole og som kjente til kristne begrep. De som startet nå er åpne, men forvirret. De har hatt undervisning i religion, men de blander sammen det de har hørt, og alt er på en måte veldig greit. Det er stor toleranse for å høre om den kristne tro, så lenge man ikke forkynner at Jesus er eneste vei til Gud.
