Slik satte KrF sine avtrykk i budsjettet

Det er en regjering med fire partier i kraftig motvind som legger frem statsbudsjettet for 2020. Alle må vise at regjeringsprosjektet er verd kostnadene. For KrF gjelder det minst like mye som de andre. De trenger gjennomslag som kan lege noen av sårene etter den opprivende striden om regjeringsdeltakelse.

Og de trenger seiere som viser at de kan gi budsjettet et varmere avtrykk, som motvekt til Frps valgkamp med fokus på skattelette og bompenger, og som ble toppet av Sylvi Listhaugs omstridte bilde av flyktninger i solnedgang.

Når det bevilges nesten en halv milliard kroner ekstra til internasjonalt hjelpearbeid for sårbare grupper, er det nettopp et slikt KrF-avtrykk som vil vekke begeistring i partiet. Det er en betydelig sum på et område som betyr mye for kjernevelgerne. I et ellers stramt budsjett økes bistanden med totalt 1,4 milliarder kroner, slik at BNI-målet om 1 prosent til bistand trolig nås.

«Dette er et av flere bevis på at KrF i regjering gjør en forskjell i flere av sakene som virkelig betyr noe», sier den regjeringsskeptiske Simen Bondevik til Dagen. Ingen liten innrømmelse, dette. Trude Brosvik følger opp med å slå fast at det ikke er «berre ræva».

Der andre partier gjerne regner det som lite prestisjefylt å få bistandsministeren, er denne posten gull for KrF. Samtidig som budsjettet legges frem, er bistandsminister Dag Inge Ulstein i Senegal for å følge opp regjeringens prosjekter.

Han er trolig på rett plass på en dag som denne. For KrF-grasrota er nok Afrika nærmere enn det er for nordmenn flest. Kontinentet er som nabolag å regne for misjonsfolket på Vestlandet som noen ganger er mer fortrolige med navnene på byer i Kamerun og Kenya enn stedsnavn på det indre Østlandet.

Etter trekvart år i stolen ser vi at Ulstein har satt sitt tydelige preg. Nå er det altså de fattigste, de mest sårbare og mennesker med funksjonsnedsettelser det skrives hjem om. Under Høyres Nicolai Astrup løftet man frem utdanning, næringsutvikling og handel.

At 150 millioner av bistandssatsningen går til et program for å bekjempe menneskehandel og vår tids slaveri, er trolig også en sak som går rett hjem hos kristenfolket. Slik kristne i sin tid var ledende i kampen mot slavehandelen, er kampen mot moderne slaveri en sak som engasjerer Kristen-Norge.

Filip Rygg, KrF-medlem og leder av tankesmien Skaperkraft, sier til Vårt Land at det er «til å få gåsehud av», når dette engasjementet nå blir til praktisk politikk.

Også som familieparti har KrF fått gjennomslag. For barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er den økte barnevernssatsningen på over 300 millioner et viktig signal. Kritikken har haglet mot barnevernet fra flere kanter de siste årene, noe Partiet De Kristne prøvde å mobilisere på under valgkampen.

28 prosent av den norske befolkningen har lav eller ingen tillit til barnevernet, ifølge en undersøkelse Sentio utførte for Bufdir i fjor. Nylig blusset debatten opp igjen etter dommen mot Norge i Storkammeret til Den europeiske menneskerettsdomstolen i september. Det haster å få orden på norsk barnevern, både av hensyn til tjenestens omdømme, men først og fremst av hensyn til de barna som rammes når barnevernet ikke fungerer som det skal.

I et intervju med Dagen nylig sa Ropstad at den viktigste oppgaven er å øke tilliten i befolkningen og styrke kompetansen i barnevernet. Han varslet også at vi de to neste årene vil se større endringer i barnevernet enn vi har sett på veldig lang tid. Når barnevernet nå får 307 millioner kroner til å forbedre og øke kapasiteten på barnevernsinstitusjonene, er dette et første forsøk på å roe kritikken.

Regjeringen økte barnetrygden for alle barn for første gang på 20 år i mars, og øker den igjen fra 1. september med 3.600 kroner i året for barn opp til fylte seks år. KrF nøler ikke med å ta æren for denne økningen etter så mange år på stedet hvil.

Den siste påplussingen utgjør ikke mer enn 300 kroner mer i måneden og får ikke store utslag for familieøkonomien, men den må sees i sammenheng med forpliktelsen fra Granavold-plattformen der regjeringspartiene har forpliktet seg til å øke med totalt 7.200 kroner i året for barn opp til fylte seks år. Det er også et moment at økningen også skal komme sosialhjelpsmottakere til gode.

For mange blir det likevel viktigere at det settes et tak på foreldrebetalingen på SFO for elever på 1. og 2. trinn fra neste skoleår. Prisen per plass skal ikke være høyere enn seks prosent av husstandens inntekt. For familier med dårlig råd vil det også ha en viss betydning at det puttes mer penger på prøveordningen med fritidskortet – selv om Kirkens Bymisjon avviser dette som «symptomlindring».

Allerede før budsjettet ble lagt frem, var det lekket at 38,5 millioner skulle gå til varig tilrettelagt arbeid for psykisk utviklingshemmede. Dette er et tiltak mange hilser velkommen. Mens man internasjonalt øker innsatsen for sårbare grupper, er det likevel flere som påpeker at denne profilen ikke er like tydelig her hjemme.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er en av flere aktører som er sterkt kritiske til regjeringens forslag om å redusere minstesatsen for Arbeidsavklaringspenger (AAP) for de under 25 år fra 198.000 kroner til 130.000 kroner i året. «Kuttet er ikke anstendig», slår Stavanger Aftenblad fast på lederplass.

KrFerne vil også lese budsjettet med kritisk blikk for å se om det er distriktsvennlig nok, kirkevennlig nok, eldrevennlig nok, om det bidrar nok for flyktninger- og asylsøkere, og ikke minst om det er klimavennlig nok.

Det som absolutt er skuffende, er at regjeringen ikke hever kapital- og husleietilskuddet til friskoler, noe som har vært en kampsak for partiet lenge. Frivillighet Norge har dessuten ikke ennå fått full momskompensasjonen slik de er blitt lovet. De må fortsatt betale 400 millioner i moms - og betaler med andre ord fremdeles skatt på frivillig arbeid.

I jakten på KrF-avtrykk merker vi oss ellers at regjeringen vil opprettholde bevilgningene til de palestinske områdene neste år med omlag 900 millioner kroner. Dette får neppe Krf-grasrota til å ta bølgen.

Det blir imidlertid presisert at norsk bistand ikke skal gå til palestinske fanger, en praksis som er blitt sterkt kritisert. Det er gjerne gjennom denne kommentaren at vi kan se KrF-medvirkningen, selv om også Frp vil kunne kreve sin del av æren for dette.