Slik splitter Trump konservative kristne
En effekt av Donald Trumps presidentperiode som vi bør snakke mer om, er hvordan han påvirker kristenheten.
Tirsdag er det valg i USA. Uvanlig mange har stemt allerede, og nå skal også millioner av kristne gi beskjed om hvilken politisk leder de ønsker seg. Donald Trump vil bli husket, enten han får fire nye år eller ikke. Noen trender har han mer eller mindre skapt selv, men stort sett har han kunnet spille på strømninger som allerede fantes.
En effekt av Donald Trumps presidentperiode som vi bør snakke mer om, er hvordan han påvirker kristenheten. Både i USA og her hjemme. For Donald Trump synliggjør nye skillelinjer også i norsk kristenhet. Og dem kommer vi nok til å se også i tiden fremover.
Annonse
Trump fortjener verken æren eller skylden for å ha skapt disse skillelinjene, men holdningen til den sittende presidenten illustrerer ulike tilnærminger til politikk og kristent samfunnsengasjement.
Svært få norske kristenledere støtter Donald Trump. Men det er noen som gjør det. De representerer ikke større kirkesamfunn eller etablerte sammenhenger, men utgjør til sammen et tyngdepunkt som vet å gjøre seg gjeldende.
Den norske kirkes biskoper er blant dem i dette feltet som går lengst i nedsettende karakteristikker av Donald Trump, og i støtte til Hillary Clinton i 2016 og Joe Biden i år. Fra det vi kan kalle sentrumskirkeligheten, både i og utenfor Den norske kirke, deles støtten mellom de usikre og dem som støtter Biden. Det er ikke der endringen finner sted.
Tradisjonelt har vi delt kristne inn i konservative og liberale, med mange grader og nivåer på hver side. Allerede lenge før 2016 var disse kategoriene bare delvis treffende, fordi man kan være konservativ i noen spørsmål og mer liberal i andre.
Men aksen konservativ-liberal har likevel vært både nyttig og vanlig for å beskrive det kristne landskapet. Nå ser vi at også kristne som ellers ville blitt kalt konservative avviser Donald Trump.
Samtidig ser vi tilløp til et nytt tyngdepunkt, delvis inspirert av det man i USA har kalt det kristne høyre. I Norge blir det særlig synliggjort gjennom trekløveret Visjon Norge, Norge Idag og Partiet De Kristne. PDK fikk 10.500 stemmer ved lokalvalget i 2019, Norge Idag har 11.500 abonnenter. Visjon Norge har ifølge flere målinger mellom 10.000 og 20.000 faste seere.
Sannsynligvis finnes det et nokså betydelig overlapp mellom disse tre gruppene. De representerer altså ikke noe flertall blant norske kirkegjengere, men de har tilgang til store talerstoler - billedlig talt, i form av særlig Visjon Norges sendeflater.
Men de står nokså alene overfor den øvrige kristenheten. Hos de lavkirkelige misjonsorganisasjonene og mer eller mindre alle de frikirkelige trossamfunnene finner man knapt noen ledere som tenker og snakker som denne gruppen. Eventuelt holder de i hvert fall tett om det.
Annonse
I det pinsekarismatiske landskapet er nok oppslutningen litt større, og den generelle frykten for statens styrende hånd er trolig sterkere der. Dermed er den generelle interessen for amerikansk politikk, og den generelle sympatien med det republikanske partiet, trolig også noe større i disse miljøene.
På den amerikanske valgdagen i 2016 presenterte vi her i avisen et intervju med 43 kristenledere hvor vi spurte dem hva de ville ha stemt om de hadde stemmerett i USA. Da som nå svarte mange at de var usikre. (Les svarene her, her og her)
Blant dem som sa at de ville stemt på Hillary Clinton var mangeårig pastor i ulike frimenigheter Sten Sørensen, daværende generalsekretær Anne Birgitta Langmoen Kvelland i Normisjon, tidligere OKS-rektor, Levende Ord-pastor, og senere metodistpastor Leif Jacobsen og daværende tilsynsmann Rolf Ekenes i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.
Sistnevnte begrunnet valget sitt slik: «Til tross for at jeg er svært uenig med ham i mange etiske spørsmål, er verdensfreden langt mindre utsatt med henne (Clinton) som president enn vulgærpopulisten Trump.» En stort mer alvorlig begrunnelse kan man vel knapt finne.
De to eneste som oppga at de ville stemt på Trump var tidligere Dagen-redaktør Johannes Kleppa og assisterende redaktør Bjarte Ystebø i Norge Idag. «Jeg ville stemt på Trump, men med en betydelig bismak. Han er en dårlig kandidat på mange måter», sa Ystebø.
Begge de sistnevnte la stor vekt på klassiske kristne verdispørsmål. Ikke minst gjaldt det muligheten til å utnevne konservative høyesterettsdommere med tanke på å endre abortlovgivningen.
Det morsomste svaret i intervjurunden i 2016 kom fra assisterende generalsekretær Bård Rebbestad Løkken i Laget. Han så ikke spesielt lyst på at Donald Trump kunne bli president: «Tanken på at han kan bli verdens mektigste mann fører til et sterkere bønneliv hos meg», var hans respons.
Det sier litt om hvor utålelig Trump er, også blant mange konservative kristne ledere. For en del er nok dette nærmest som et bekjennelsesspørsmål å regne. Donald Trump og integrert kristen tro fremstår som to helt uforenlige størrelser. Det å støtte Trumps kandidatur blir å håne sin egen kristne tro.
Annonse
Da kollega Tore Hjalmar Sævik gjennomførte en tilsvarende spørrerunde tidligere i oktober foran årets amerikanske valg, så feltet litt annerledes ut enn i 2016. Vi må ta det forbeholdet at det ikke er akkurat de samme lederne som har svart denne gangen. Dermed kan vi ikke uten videre sammenligne svarene fra fire år tilbake med dem vi fikk inn denne gangen. Likevel kan vi observere noen trekk.
Johannes Kleppa og Bjarte Ystebø ville stemt Trump denne gangen også. Ystebø ser ut til å ha blitt noen hakk mer frimodig på presidentens vegne. Denne gangen sier han: «Abortsaken, trosfrihetsspørsmål og Israel er tunge argumenter for å støtte Trump. (...) Det er et enkelt valg.»
Han får støtte av blant andre partileder Erik Selle i Partiet De Kristne, mangeårig leder av Evangeliesenteret Lise Karlsen, tidligere sjefredaktør Odd Sverre Hove i Dagen, forlagssjef Svein Andersen i Hermon forlag, professor emeritus Bernt Oftestad og styreleder Jan-Aage Torp i Kristen Koalisjon Norge.
Daglig leder Hans Aage Gravaas i Norsk råd for misjon og evangelisering, en sentral talsperson for konservative lavkirkelige og frikirkelige kristne, sier på sin side at «dessverre er alt annet enn Trump et steg i riktig retning». Medieleder Petter Olsen i Indremisjonsforbundet ville stemt Biden.
Tidligere generalsekretær i Indremisjonsforbundet Karl Johan Hallaråker sier at «måtte jeg, så hadde jeg tross all verdiuenighet stemt på Biden, for å få anstendighet til bake i amerikansk politikk både for USA og internasjonalt.»
Hallaråker og Olsen har bakgrunn i samme organisasjon som Johannes Kleppa og formodentlig samme ståsted i de aktuelle kristne verdispørsmålene, ikke minst i abortsaken. Men de vurderer altså den politiske situasjonen ulikt.
At relativt sett liberale kristenledere støtter Biden er ikke overraskende. At det finnes kristne aktører i marginale miljø som støtter Trump er heller ikke overraskende. Men både at flere konservative ledere så tydelig tar avstand fra Trump-støtte og at flere, ikke minst godt voksne eller eldre kristne i den konservative leiren støtter ham, sier noe om hvor vi er på vei.
I tiden fremover blir det interessant å se hvem av de to sistnevnte som har mest mobiliseringskraft. Hvis vi får et sterkere kristent høyre, vil det ganske sikkert føre til tydeligere fronter overfor både andre deler av kristenheten og samfunnet for øvrig. Ikke minst blant mange unge kristne vil en slik utvikling skape store problemer. For det kristne høyre har i all hovedsak støttespillere hos de eldste generasjonene.
Annonse
På den annen side vil vi nok se en tiltakende kampvilje hos aktive kristne som ikke lenger vil la seg kue av det opplevde presset om å tilpasse seg samfunnsutviklingen, blant annet når det gjelder samlivsetikk. Noen av grunnene for at mange i USA faktisk støtter Trump kan også overføres både til det norske samfunnet og til norsk kristenhet. For eksempel at kristne med tradisjonelle ståsteder ikke lenger vil la sentrale kirkelige ledere som de for lengst har mistet tilliten til bestemme hva de kan stå for og ikke.
Det beste scenarioet vil antakelig være om Trump gjennom sin uspiselighet indirekte bidrar til en foredling, til en fornyet samling i et konservativt sentrum hvor man både ønsker å være frimodig på Bibelens vegne og samtidig ikke vil nedfalle til verken populisme eller rett ut sagt ukristelige kampmidler forkledd bak angivelig gode hensikter. Det er mye som står på spill nå, også for den kristne kirke i Norge.
