Snublesteiner, antisemittisme og boikott
Vi er nok mange som har grøsset og tenkt «aldri mer». Like fullt er antisemittismen sjelden langt unna.
Publisert
Sist oppdatert
Historien til tre norske, jødiske søsken har fått oppmerksomhet i mediene den siste uken, nær 75 år etter deres død. Familien Karpol var bønder og godt integrert i lokalsamfunnet i Sør-Fron i Gudbrandsdalen. Det hjalp ingen ting da ordren om deportering kom. Søsknene Esther, Klara og Samuel endte sine liv i Auschwitz.
Onsdag ble det lagt ned snublesteiner i Sør-Fron til minne om disse tre. I løpet av juni skal i alt 69 nye snublesteiner plasseres rundt i Norge. Hver stein er utformet som liten brostein, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert. Hver stein representerer et enkeltmenneske. Et holocaustoffer.
Annonse
For oss som går forbi slike snublesteiner på vei til og fra våre daglige gjøremål, minner steinene oss om ofrene, men også om da Norge sviktet sine jødiske landsmenn. Vi er nok mange som har grøsset og tenkt «aldri mer». Like fullt er antisemittismen sjelden langt unna.
Nye tall fra anerkjente Pew Research Center viser at negative holdninger til jøder er utbredt i Europa. Norge er dessverre ikke noe unntak. Blant de 1500 nordmennene som er intervjuet i undersøkelsen, sier 25 prosent at de er svært enige eller stort sett enige i påstanden «jøder setter egne interesser foran interessene til landet de bor i». 21 prosent støtter påstanden «jøder overdriver lidelsene de har vært igjennom».
Tallene korresponderer med Holocaustsenterets funn i undersøkelsene de gjorde i 2011 og 2017. De negative holdningene er både rystende og overraskende i en tid da utdanningsnivået er så høyt at man kunne håpe at konspirasjonsteorienes tid var over. Dessverre lever konspirasjonene fremdeles.
Det bor bare 1400 jøder i Norge. Ifølge journalist og foredragsholder Mona Levin er situasjonen for våre jødiske landsmenn nå på mange måter verre enn før. «Jøde» er blant de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder. I VG-redaktør Hanne Skartveits podkast sa Levin tidligere i vår at situasjonen er så ille er det at det skapes nye traumer for jødiske skolebarn. Det finnes foreldre som foretrekker å ikke snakke høyt om at de er jøder. Dette er rystende. Slik skal vi ikke ha det.
Levin pekte på flere forklaringer på det norske jødehatet i podkasten. Én av dem er holdninger blant innvandrergrupper som kommer fra land der antisemittismen er enda mer fremtredende. En annen er norsk israeldebatt, som hun beskriver som polarisert og ondskapsfull. Norske jøder tillegges skyld for Israels politikk, selv om de som nordmenn ikke har noe ansvar for denne politikken.
Siden denne feilkoblingen om jøders ansvar tydeligvis lever i befolkningen, må vi tro at det stadig repeterte kravet om boikott av Israel har hatt konsekvenser for nordmenns holdning til jøder. Kravet er fremmet med ny styrke denne våren. Uansett hva man måtte mene om israelsk politikk, er venstresidens oppheng i boikott av Israel underlig.
Kan det være at det nettopp bunner i en form for antisemittisme? Hvorfor ellers har man denne ensidige fokuseringen på Israel som den fremste av alle verdens regimer som burde boikottes?
Hvorfor ikke Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara? Hvorfor ikke Saudi-Arabia etter uhyrlighetene de har på samvittigheten i Jemen? Hvorfor ikke Kina etter overgrepene mot muslimske uighurer i Xinjiang eller buddhister i Tibet?
