UUNNVÆRLIG: Studiebibler markedsføres gjerne som et uunnværlig redskap til dybdelesning av de bibelske tekster. Til tross for noen mangler, ensidigheter, unøyaktigheter og feil fortjener Bibelselskapets studiebibel til 2011-oversettelsen en slik karakteristikk, skriver Gunnar Johnstad.

Solid studiebibel, men noen minus

Med sin enorme tekstmengde og store perspektivbredde bidrar den til å lukke opp for Bibelens fascinerende univers og la dette univers få utfolde seg.

Publisert Sist oppdatert

De siste tiårene er det blitt vanlig, både internasjonalt og nasjonalt, at nye bibeloversettelser etterfølges av studiebibler til de respektive oversettelsene. I det norske bibeloversettelsesmarkedet er det de siste åtte årene utkommet tre ulike studiebibler:

Forlaget Norsk Bibel utga i 2011 en meget omfangsrik (2380 sider) studiebibel, kalt Bibelen Ressurs, til NB 88/07-oversettelsen, Norsk Bibels oversettelse av 1988, revidert i 2007. Artiklene i Norsk Bibels studiebibel er, med noen få unntak, oversettelser fra den engelske Nelson Study Bible.

På Hermon forlag kom det i 2018 en studiebibel på 1872 sider med bibeltekst fra den reviderte 2017-utgaven av Bibelen Guds Ord.

Den nyeste studiebibelen på det norske markedet og den som her skal anmeldes, er studieutgaven til Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 2011, utgitt på Verbum forlag i 2019. Den har 1288 sider.

Det må her nevnes at allerede i 2008 utga Bibelselskapet en meget omfattende (1464 sider) studieutgave til Det nye testamente med prøveoversettelsen av 2005 som tekst. Denne er fremdeles meget nyttig fordi den har mye verdifullt stoff som ikke finnes i NT-delen av studiebibelen.

Bare på bokmål

Bibelselskapets studiebibel foreligger bare på bokmål. Dog er innledningsavsnittene på nynorsk når de er skrevet av forfattere med nynorsk som hovedmål – det gjelder innledning til i alt 10 bibelske skrifter. Mange nynorskbrukere vil nok oppleve det som et savn at studiebibelen ikke er kommet i en utgave med den nynorske 2011-oversettelsen. Årsaken er nok at det ville være både praktisk og økonomisk for ressurskrevende å produsere disse bøkene i begge målformer.

Målgruppe

Studiebibelen er beregnet på brede brukergrupper. Den vil ifølge forordet nå «den allmenne bibelinteresserte leser så vel som studenter», ifølge markedsføringen er den «for alle som ønsker å fordype seg i Bibelens tekster».

Studiebibelen inneholder:

Bibelselskapets 2011-oversettelse av Bibelen på bokmål.

Innledninger til alle Bibelens 66 bøker, med temaene: plassering og språk, historisk kontekst (forfatter, tid), innholdsoversikt, et avsnitt om resepsjons- og virkningshistorie og forslag til fordypningslitteratur for hver bok.

To typer studiekommentarer: a) de kommentarene som finnes i fotnotene i Bibel 2011 b) nye kommentarer som vises i gråraster under bibelteksten; enkelte av disse kommentarene utheves ved å være plassert i grå tekstbokser øverst på boksiden.

38 bidragsytere

I alt 38 bibelforskere, unge og eldre, kvinner (14) og menn (24), de fleste med tilknytning til teologiske utdanningsinstitusjoner i Norge, bidrar med innledninger til hver av Bibelens 66 bøker og med tekstkommentarer. Det bemerkes i forordet til studiebibelen at bibelforskerne har «ulik teologisk profil», og at de «står selv ansvarlig for innholdet av det de har skrevet».

Dette er nok understreket for å motvirke at noen med utgangspunkt i studiebibelen skulle ville tale om en Bibelselskapets teologiske profil.

Bidragsyterne holder gjennomgående høy faglig standard. Innledningsavsnittene og tekstkommentarene er i liten grad preget av spesielt radikale synspunkter. Men noe vil nok av mange oppleves som kontroversielt og utfordrende.

Unøyaktigheter og feil

I en bok på nærmere 1.300 sider kan det kanskje ikke forventes at det ikke skulle finnes en del unøyaktigheter og også enkelte feil. Her noen få, av ganske mange, eksempler på dette:

I innledningen til Lukasevangeliet heter det at «mange forskere» antar at Lukas «var jøde, enten av fødsel eller ved konvertering eller som en såkalt gudfryktig». Her brukes termen «gudfryktig (jøde)» på en om ikke feil, så i alle fall unøyaktig måte. De «gudfryktige» (jf. Apg 10,2.22; 13,16) var og ble hedninger selv om de sympatiserte med jødisk tro og gudsdyrkelse og kunne ha nær tilknytning til jødisk miljø, særlig i diasporaen; de konverterte ikke til jødedommen.

En annen unøyaktighet finnes i innledningen til Matteusevangeliet. Der heter det at Matteus har samlet «underfortellingene, i alt ti, på ett sted (kap. 8-9)». Men i tillegg til de elleve (ikke ti) underberetningene i Matt 8-9 finnes det i fem kapitler fra kap. 12 hos Matteus ti andre fortellinger om under Jesu gjorde.

I innholdsfortegnelsen helt fremst i boken er det ikke noen referanse til oppslagsdelen på sidene 1227-1270. I innholdsfortegnelse over oppslagsdelen (s. 1229) er henvisningen til kartdelen feil, denne begynner ikke på side 1229, men på side 1271.

I avsnittet ‘overlevering og oversettelse av bibeltekstene’ heter det (s. 1232) at det i 1 Sam 10,27-11,1 og Sal 145,13b i Bibel 2011 er tatt inn tekst fra dødehavsmanuskriptene som tidligere «i begge tilfellene» var kjent fra Septuaginta, den eldste oversettelsen av GT fra hebraisk til gresk. Dette gjelder imidlertid bare Sal 145,13b og 1 Sam 11,1, ikke den utvidede teksten i 1 Sam 10,27 med fortellingen om ammonitterkongen Nahasj, den finnes ikke i noe annet kjent tekstvitne til Samuelsbøkene.

Under oppslagsordet «apokryfe skrifter» heter det (s. 1236) om pseudepigrafene at de «ikke er med i noe kirkesamfunns kanon». Dette er ikke riktig. De to pseudepigrafiske skriftene Jubileerboken og Første Henoks bok regnes i Den etiopisk-ortodokse kirke med til kanon.

Utdatert betegnelse

En rekke steder i studiebibelen, både i redaksjonell tekst – endog i listen over forkortelser – og i flere av forfatterbidragene, brukes betegnelsen ‘NO 2011’ som navn på 2011-oversettelsen. Dette er, heldigvis, ikke Bibelselskapets offisielle betegnelse, den er ‘Bibel 2011’. Det er derfor merkelig at ‘NO 2011’-betegnelsen brukes ofte i studiebibelen. NO er forkortelse for ‘Norsk oversettelse’.

Den har tradisjonelt vært brukt om tidligere oversettelser fra Det Norske Bibelselskap, som NO 30 og NO 78/85. Den var adekvat så lenge Bibelselskapet hadde monopol på å lage bibeloversettelser i Norge. Men de siste tiårene har det vært flere norske oversettelser av hele Bibelen på markedet. Betegnelsen ‘NO 2011’ om 2011-oversettelsen kan derfor oppleves misvisende, som om denne oversettelsen skulle være den eneste bibeloversettelsen som fremdeles ‘fortjener’ å bruke etiketten NO.

Mangler

Av en studiebibel utgitt av Bibelselskapet forventes det at den vektlegger å kommentere oversettelsesspørsmål, særlig på steder der 2011-oversettelsen har en gjengivelse av grunnteksten som avviker vesentlig fra den forrige oversettelsen fra Bibelselskapet, 78/85-oversettelsen, og på spesielt ‘sensible’ steder. Men dette skjer bare i liten grad og vil av mange utvilsomt oppleves som en stor mangel.

Denne neglisjeringen av oversettelsesspørsmål skyldes trolig at direktivene bidragsytere har fått, ikke har inneholdt dette punktet, kanskje med den begrunnelse at det ville gjøre studiebibelen for omfangsrik. Men i så fall burde det vært kuttet ned på de til dels meget omfattende avsnittene i innledningskapitlene som handler om den innvirkning bibeltekstene har hatt på andre tekster og på vår kulturhistorie. Disse resepsjonshistoriske avsnittene er utvilsomt interessante og vektlegges for tiden sterkt i forskningen.

Ifølge forordet til studiebibelen er de tatt med ut fra ønsket om å gi denne et «særpreg som skiller den fra mange andre studieutgaver av Bibelen». Men dette burde likevel ikke vært prioritert høyere enn fyldige kommentarer av oversettelsesmessig karakter.

Omstridte spørsmål

I innledningsstoffet til to av evangeliene streifer bidragsyterne to omstridte spørsmål: Talte Jesus profetisk i betydningen forutsigende om for eksempel tempelets ødeleggelse i år 70 e.Kr. eller om sin egen forestående lidelse og død, eller er dette noe som kristne senere la ham i munnen? Og er de mange såkalte oppfyllelsessitatene i Matteusevangeliet, der evangelisten legger vekt på å vise at sentrale hendelser i Jesu liv var oppfyllelser av profetier i GT, etterkonstruksjoner, det vil si fiksjoner, eller er de faktiske hendelser?

Jf. at det i studiebibelens innledning til det første evangeliet heter at Matteus brukte profetiske skrifter til å «konstruere» hendelser i Jesu liv. Mange bibellesere er opptatt av disse to spørsmålene, og de kunne fått et sterkere fokus.

Guds inngrep

Et av de store spørsmål i GT-forskningen har lenge vært om de bibelske beretninger om Israels historie, særlig israelittenes opphold i Egypt, deres underfulle utvandring derfra og innvandring i og erobring av Kanaans land er historisk troverdige.

Spørsmålene reises særlig fordi det ikke er funnet arkeologiske spor etter noen innvandring til Kanaan fra øst i perioden mellom år 1500 og 1100 f.Kr. I studiebibelen er det særlig innledningen til Josvas bok som gir en god innføring i disse spørsmålene. Men det er et savn at det nesten ikke nevnes at GTs skrifter betrakter fremstillingen av Israels historie som åpenbarings- og frelseshistorie, et synspunkt som bekreftes og videreføres i NT:

Historiske begivenheter i Israels historie ses som uttrykk for Guds inngrep i menneskenes historie og som Guds utvelgelse av Israels folk som redskap til å virkeliggjøre sin frelsesplan. Mange, særlig innen målgruppen «den allmenne bibelinteresserte leser», ville nok ønsket at spørsmål knyttet til spenningen mellom å betrakte Israels historie på den ene side som åpenbaringshistorie og på den annen side utelukkende rasjonelt ut fra menneskelige årsaksforklaringer hadde vært nevnt og kommentert.

Ensidigheter

Mange av spørsmålene som drøftes i studiebibelens innledningsdel til de bibelske bøkene, er omdiskutert i forskningen. Av plasshensyn kan det ikke forventes at alle argumenter for og imot omstridte spørsmål anføres. Men iblant blir standpunkter presentert på en så unyansert og ensidig måte at en, om en ikke visste bedre, kunne tro at det her er konsensus i forskningen. Bare to eksempler:

I innledningen til Lukasevangeliet hevdes det, uten minste forbehold, at «overskriften ‘Etter Lukas’ ikke er bevitnet før på 300-tallet». Men det vanligste er å tidfeste denne overskriften og de tilsvarende overskriftene over de andre evangeliene til midten eller slutten av det 2. århundre, jf. det gamle håndskriftet P 75 som bevitner tittelen «evangeliet etter Lukas», om enn ikke som overskrift, men som etterskrift.

I drøftelsen av forfatterspørsmålet til de såkalte pastoralbrevene (1 og 2 Tim og Tit) listes det bare opp grunner som skulle tale for at de ikke er skrevet av Paulus, men skrevet så sent som 90-110, det refereres ikke noe argument for at disse brevene kan være ekte Paulus-brev.

Ressursrik studiebibel

Studiebibler markedsføres gjerne som et uunnværlig redskap til dybdelesning av de bibelske tekster. Til tross for noen mangler, ensidigheter, unøyaktigheter og feil fortjener Bibelselskapets studiebibel til 2011-oversettelsen en slik karakteristikk. Med sin enorme tekstmengde og store perspektivbredde bidrar den til å lukke opp for Bibelens fascinerende univers og la dette univers få utfolde seg. Og den stimulerer til egen refleksjon.

Slik er studiebibelen en meget verdifull ressurs for alle som vil trenge dypere inn i bibeltekstene og få, som Paulus sier, «all den visdom og innsikt som Ånden gir».

Powered by Labrador CMS