Tarjei Gilje
Sosialistenes avkristningsprogram
I lang tid har vi vært vitne til sosialistenes avkristning av Norge. Selv om en stortingsmann for noen år siden hevdet at Ap var Norges største kristelige parti, så samsvarer denne påstand verken med partiets historie eller dagens forhold til kristendommen.
I 1956 utgav Bjarne Hareide boka «Skal kristendommen ut av skolen?» I forordet til boka skriver han: «Det jeg vil med dette skrift er å tegne en situasjon som i dag er truende fare for kirke og folk». Hensikten med hans skrift var å forsvare de verdier og livsformer som flertallet av det norske folk ennå hadde kjær.
Hareide tok for seg sosialistenes kamp mot konfesjonell kristendom i skole og samfunn. Følgende passus ble satt på valgprogrammet for Arbeiderpartiets landsmøtet våren 1918: «Kristendomskunnskap utgår av skolens fagkrets. Den nødvendige kirke- og religionshistoriske kunnskap meddeles som ledd i historieundervisningen». Dette førte til at flere ledende kristne i partiet kom i opposisjon og gikk ut. Men da Ap gikk sterkt tilbake ved valget samme år, ble religionsposten forandret i 1919. Bekjennelsesfri religionsundervisning skulle nå gjelde som før. Professor Edvard Bull, nestleder i Ap, hevdet at både moral og religion som kirken forkynner støtter det bestående samfunn. Derfor måtte det bort sammen med det kapitalistiske samfunn.
Bull hevdet at kirkens maktposisjon ligger i skolen, og derfor må kirken bekjempes først og fremst i skolepolitikken: «Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk. Fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak.» Hele skolen måtte gjennomsyres av den sosialistiske tankegang, også barna skulle gjøres til sosialister, hevdet han.
