Spør aldri etter samlivsform
Et ferskt vedtak slår fast at Oslo kirkelige fellesråd har ansvar for at en kvinnelig ansatt ble utsatt for trakassering på grunn av sin lesbiske legning. - Det er synd at hun blir trakassert, sier kirkeverge.
Publisert
Sist oppdatert
Det var i et menighetsmøte i en Oslo-menighet 25. mars i fjor at kvinnen ble utsatt for det som enstemmig karakteriseres av nemnda som trakassering. Vedtaket, som i går ble slått opp av både Dagbladet og Aftenposten, er datert 29. november i år.
Hun var ansatt som trosopplærer da det ble kjent at menigheten ville diskutere ansettelsen på et årsmøte i menigheten. Lederen av menighetsrådet opplyste kvinnen om at ansettelsen av henne ville bli tatt opp, og rådet henne til ikke å være til stede. Da hadde kvinnen allerede fått vite at ansettelsen hennes var omdiskutert, og hun sa at det var uakseptabelt med en slik diskusjon.
Annonse
Da menighetsrådslederen ikke ville stoppe saken tok hun kontakt med menighetsforvalter, som var enig med at saken ikke kunne unngås. Vedkommende skriver i et svar på epost at det var viktig for «enkelte krefter i menigheten» å lufte ut meningene sine for å kunne komme videre. I tillegg heter det at de konservative i menigheten ikke har spilt med åpne kort.
Både drøftelsen på årsmøtet og selve innkallingen blir beskrevet av nemnda som ydmykende og fornedrende for kvinnen. At ikke menighetsforvalteren stanset saken blir sett på som en forlengelse av trakasseringen.
Klare grenser
Kirkeverge i Oslo kirkelige fellesråd, Robert Wright, sier det er trist at kvinnen har blitt trakassert. Han sier fellesrådet har vært opptatt av et ønske om bredde, der legning ikke skulle være en hindring.
- Saken er jo at vi lever i en kirke med rom for to typer syn i saken. Et menighetsmøte må kunne diskutere homofili. Så er det selvsagt klare grenser når en beveger seg over til å diskutere en enkeltperson, sier Wright.
Han sier at det mest utfordrende ved nemndas vedtak er at den gjør ham som kirkeverge ansvarlig for hva frivillige i menigheter sier og gjør.
- Vi kan ende opp i en situasjon der vi ikke kan hjelpe menighetene med tjenester fordi det ser ut til at vi står ansvarlig for dem, selv om de er egne rettssubjekter. Vi hverken kan eller skal styre fellesrådene, sukker Wright.
Uinteressant
Annonse
Ifølge arbeids- og diskrimineringsloven har arbeidsgivere anledning til å spørre om samlivsform i utlysningsteksten dersom dette kan befestes i et høyere formål, slik som Kirkens kristne grunnlag. Dette blir aldri gjort når Oslo kirkelige fellesråd lyser ut stillinger. Heller ikke i vigslede stillinger har dette dukket opp, forteller Wright.
- Hvorfor ikke, når kirken tradisjonelt har vektlagt samlivsform?
- Sett fra min side så er ikke dette et interessant spørsmål, ikke minst i Oslo er det viktig å representere bredden som er i kirken. Vi har en mye mer praktisk tilnærming til tingene enn biskopen med sitt tilsynsansvar overfor det teologiske. I slike saker velger jeg å være kirkeverge, og ikke teolog. Så langt har ikke dette vært vanskelig, sier Wright som understreker at han synes det er positivt for kirken at en har ansatte med ulik legning.
Kan bli vanskelig
Ved Oslo bispedømme tar man med i utlysningsteksten at samlivsform kan bli tillagt vekt, slik arbeidsmiljøloven åpner opp for. Stiftsdirektør i Oslo bispedømme, Elise Sandnes, sier at spørsmålet har vært diskutert i bispedømmerådet. En vil også vurdere dette på nytt etter høstens samlivsuttalelse fra bispemøtet.
- Det har vært drøftet innad i rådet, men flertallet har gått inn for at det skal stå. Det har også vært drøftet bispedømmene i mellom. Per i dag er det kun Hamar bispedømme som ikke har den setningen med.
- Kan det bli vanskelig for biskopen å eventuelt gripe inn dersom fellesrådene ikke spør om samlivsform?
- Vi har ikke konkrete saker med erfaring på det. Men det er klart at det vil kunne komme til situasjoner som vil være vanskelige, sier Sandnes.
Annonse
DAGEN
