Store avstander og få ansatte i kristent skolelagsarbeid i nord

- Skolelaget er utrolig viktig for ungdommer som sitter på hvert sitt nes og har få eller ingen kristne venner. De har behov for å oppleve et større miljø, slik de finner i Laget. Men det er vanskelig å komme dem i møte i den situasjonen vi er i nå, sier John Petter Karlsen, som er skolelagsarbeider i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) i Tromsø.

I dag deler to ansatte en full stilling i Tromsø. Det er ingen ansatte ved lagskontoret i Nordland, og flere andre stillinger i nord står også ubesatte.

- Vi ser nok fortsatt frukter av en tid hvor det var flere ansatte. Antall lag og medlemmer er omtrent det samme som tidligere, men vi er færre folk til å backe dem opp. Vår bekymring er at ubesatte stillinger skal gå ut over det lokale arbeidet. Spesielt i Nordland, som har hatt en liten oppsving de siste årene, er det leit at vi ikke har noen arbeider, sier Karlsen.
Ressursene reiser sin vei

Ironisk nok er kristne skoler i Sør-Norge årsak til enda en utfordring: Flere ungdommer enn tidligere reiser fra hjembygdene og sørover for å gå på skole. Dermed blir det færre igjen av de bevisste og engasjerte kristne som kan gå foran på frivillig basis.

- Jeg har forståelse for at de ønsker å oppleve et større kristent miljø, men når ressurspersoner forsvinner får det store konsekvenser. Ett aktivt og engasjert medlem kan gjerne dra med seg fem-seks andre, og da merkes det godt når en av dem forsvinner. Denne type utfordringer tror jeg er ekstra merkbare i nord, der antallet kristne er lite, sier Karlsen. Han understreker at mange ungdommer ser det som en oppgave å bli igjen nordpå også.

- Da er en av våre viktigste oppgaver å backe disse opp ved å motivere, engasjere og utruste dem til å møte skolehverdagen. De som blir værende, bærer ofte mye frukt ved å dra med seg ikke-kristne i arbeidet, sier han.
Satser på leirer

Med dagens bemanning makter lagskontoret i Tromsø å besøke de 14 lagene i regionen omtrent én gang i semesteret. Å få til mer er håpløst, mener Karlsen.

- Det er for lite, og vi får ikke fulgt dem godt nok opp. Enkeltmedlemmer som ikke hører til i et lag kan vi bare glemme å få besøkt. Derfor er det ekstremt viktig å møte disse på leir, og leirarbeidet blir prioritert. Engasjementet rundt leirene er stort, og folk kommer langveisfra for å være med. På fjorårets Lederskole (LS) i Mosjøen kom det deltakere helt fra Alta. Også utflytta nordlendinger betaler dyre billetter og kommer fra skoler sørpå kun for å være med på leir, forteller han.

Manglende kristendomskunnskap blant ungdommer byr også på utfordringer.

- Spennet mellom ikke-kristne og de bevisste kristne bare øker. Blant ikke-kristne er det ikke lenger grenser for hva som kan være Kaanan-språk. Ord som himmel og synd er begreper som må fylles med innhold fra grunnen av. I en slik sammenheng vil de kristne bare bli enda mer bevisst for hva de står for, men vil samtidig ha større behov for "grovbrødforkynnelse". På leirene opplever vi et sug etter skikkelig forkynnelse, sier Karlsen.

Mange lyspunkter

- Det kommer mange ikke-kristne på leirer og møter lokalt. I Alta oppleves det som nærmest kan kalles en vekkelse. Det drives blant annet en kafé der det er mye aktivitet, og mange har blitt kristne, forklarer Karlsen. - Det er på den måten vi vokser. Laget i nord får sjelden nye medlemmer ved at kristne kommer over fra andre organisasjoner. Når vi vokser, skjer det i hovedsak ved at ikke-kristne kommer med, forteller skolelagsarbeideren.

Også på de større leirene Nyttårslederkurs (NÅLK) og Lederskolen (LS) er det flere som har tatt imot Jesus. Erfaringsmessig er det et tosifret antall som årlig vil bli kristne under NÅLK, der det sist var totalt 80 deltakere.