Straffer Gud folk?
En del av mine venner – også noen av mine forkynnerkollegaer – går i surr når det gjelder årsak og virkning.
Metodismens grunnlegger John Wesley holdt en preken allerede midt på 1700-tallet om dette tema. Han slo fast at Gud straffer ikke, hverken individuelt eller kollektivt. Det kommer en dag da han skal holde dom, men nå lyder kallet til omvendelse og frelse av nåde. Men i det som skjer ligger det et kall til å vende om til Gud, forkynte Wesley for 250 år siden.
En del av mine venner – også noen av mine forkynnerkollegaer – går i surr når det gjelder årsak og virkning.
Årsaken til alt det triste og meningsløse som skjer, er at verden ligger i det onde.
Virkningen av det som skjer bør drive oss nærmere Gud, slik at vi kan vise medmenneskelighet og omsorg, og ikke minst be for dem som er blitt utsatt for ulykker og tragedier.
Det sies ting i dag som får meg til å lure på om flere som i mange år har forkynt evangeliet egentlig ikke har fått tak i Guds hjerte.
«Herren, Herren Gud, Han er barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet».
Nå på sensommeren er boken «22.juli-profetien» blitt omdiskutert. Ikke minst i avisen Dagen.
Forfatteren av boken argumenterer for at Utøya-massakren var Guds direkte dom over Norge. Argumentasjonen er at det var «ikke annet enn rimelig» at AUF-ungdommene ble myrdet på Utøya fordi de var medlemmer av en politisk armé som på en meget reell måte har kjempet mot Israel.
Det finnes mye spekulativt i boken, men det mest dramatiske er at den vanskeliggjør forkynnelsen av evangeliet. For boken presenterer et gudsbilde fjernt fra det som møter oss i Det nye testamentet. I NT fremstår Jesus full av kjærlighet og nåde, og Hans stedfortredende død på korset er hovedbudskapet.
Ja, men er ikke Gud hellig da, og får ikke syndige handlinger konsekvenser? spør noen.
Gud er absolutt hellig! Det å synde får konsekvenser. «Syndens lønn er døden».
Slik jeg ser og forstår NT, venter en dom alle mennesker én dag. Da står vi alle foran Kristi domstol. Og vårt forhold til Jesus i dette jordelivet avgjør vår dom når vi alle skal dømmes. Inntil den dagen kommer vil ikke Gud dømme oss. Vi må, uten Gud, leve med vårt liv og ta konsekvensene av det på «dommens dag».
For meg er Joh 3,16-17 en veiviser – og ikke domsord fra GT. Vi må forkynne Guds åpenbarte vilje slik den er vist oss i NT.
Min tro bygger på Jesu forsoningsverk! Det finnes en dom, men den blir fullbyrdet på dommens dag og må ikke knyttes til enkeltepisoder som for eksempel Utøya-tragedien.
Familiene etter en katastrofe og tragedie skal møtes med omsorg og kjærlighet fra de kristne. Vi skal ikke legge stein til byrden, slik denne bok gjør. Det er Kristi sinnelag som skal prege oss!
Det er også derfor vi driver menighetsarbeid og misjon: Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham!