Svartmaling av røde, skjønnmaling av blå?
Politiske veivalg må ikke bli en salighetssak.
Bedehusleder Endre Stene advarte i gårdagens Dagen mot å ta det som en selvfølge at kristne skal lene seg til høyre politisk. Stene er ansatt i teologisk konservative Norsk Luthersk Misjonssamband, men mener det ikke er opplagt at bibeltroskap er ensbetydende med politisk konservativ orientering. Som eksempel viser han til sin farfar som var en «konservativ bibeltro kommunist».
Utvilsomt har Stene et viktig anliggende. Vi må respektere at kristne kommer til ulike konklusjoner i politiske spørsmål. Selv om trosgrunnlaget er likt, skal kristne sette troen ut i livet på forskjellige steder og til forskjellige tider. Vi vil også være preget av egne erfaringer og egen sosial bakgrunn. Vi skal vokte oss vel for å saliggjøre politisk overbevisning. Her er vi henvist til å bruke vår fornuft og samvittighet. Så får vi bryne argumentene mot hverandre og konkludere etter beste evne, med respekt for at vi ikke nødvendigvis blir enige.
Den profilerte reformerte amerikanske teologen John Piper erklærte i forrige uke at han heretter vil holde seg unna diskusjoner om politikk. Piper poengterer at han har talt tydelig om etiske spørsmål med politiske implikasjoner. Rasisme, abort, ekteskap og homoseksualitet er eksempler han nevner. Men samtidig er han kommet til at de fleste internasjonale politiske og økonomiske spørsmål på makronivå i dag er for kompliserte til at han kan presentere entydige løsninger basert på Bibelen. Derfor vil han ikke gi seg ut for å ha bibelsk autoriserte svar på hvordan utfordringene bør løses. For eksempel mener han det ville ta for lang tid å sette seg inn i fordeler og ulemper ved sosialistiske eller sosialdemokratiske systemer i Venezuela eller Sverige. Isteden vil han konsentrere seg om å forkynne hvordan kristne skal tro på Jesus Kristus og følge ham.
Dette er en avklaring vi har sans for - og som vi oppfatter å være i tråd med Stenes utspill. Samtidig vil vi både oppfordre kristne til å reflektere over og engasjere seg i politiske spørsmål. Det dreier seg om hvordan vi kan skape et best mulig samfunn for flest mulig mennesker. Og da mener vi det er en ærlig sak å ha en overbevisning om at noen løsninger er bedre enn andre.
Når vi er kritisk til venstresidens løsninger, henger det ikke først og fremst sammen med hvordan vi summerer et knippe enkeltsaker, selv om disse kan være viktige nok. Enda mer grunnleggende er det at vi mener sosialistisk ideologi i forskjellige varianter legger opp til en for sterk stat og i praksis en redusert frihet for individer, familier og frivillige fellesskap, blant annet menigheter og kirkesamfunn. I et samfunn som er stadig mer preget av en sekularistisk og pluralistisk tankegang, er vi enda mer urolige for at venstresidens løsninger vil gi mindre fleksibilitet og forståelse for mindretallet.
Med røtter i tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge er vi også opptatt av at verdiene våre må skapes ved at det gis gode vilkår for verdiskapning og næringsliv. Her tror vi venstresiden blir for opptatt av å dele og for lite opptatt av å skape.
Tidligere Dagen-redaktør Arthur Berg sa at det ikke bare var slik at han ikke var sosialist, han var antisosialist. Det er en formulering vi har sans for. Men vi påstår slett ikke at bekjennelse til et slikt standpunkt på noen måte er et salighetsspørsmål.