Sverre H. Skilbreid spør: «Hvorfor var de gamle så sterke på å høre om synd?» Illustrasjonsfoto: JLS Photography - Alaska
Synd
I gamle dager var det så mye mer snakk om synd, tenker vi. Og det stemmer vel. Ikke alt var godt med det. Men flere tenker at her mangler det noe i dag. Å være kristen er å leve i omvendelse og hellighet.
Hvorfor var de gamle så sterke på å høre om synd? Var de laget av noe annet enn oss? Hadde de tøffe liv, og sterke mager som tålte alt? Nei, folk er grunnleggende sett folk, til alle tider, mener i alle fall jeg.
Kanskje det var mer enn synden de gamle så klarere enn oss. Guds bud kan alle forstå til en viss grad. Men det er én ting, sier Paulus, som ikke kom opp i noe menneskes tanke eller hjerte (1 Kor 2:9). «Jesus Kristus og Ham korsfestet.»
Vi skriver så lett fortiden om, når vi ikke ser skatten de eide. For et lys strålte så klart. Uten dette lyset ser selvsagt alt mørkt eller umulig ut, også det å se sin synd. Jesus Kristus, korsfestet og oppstått, er forskjellen de eide.
