Takker for livet sammen

«Artisten Sigvart Dagsland (54) er brakt til sykehus med alvorlige skader etter en trafikkulykke.» Nyheten sto i VG 17. januar i år. I en setning lenger nede står det: «I bilen satt foruten Dagsland også to andre.»

Blant dem var Torjus Vierli, gift med Hildegunn Garnes Reigstad, kanskje best kjent fra musikkduoen Garness.

Små marginer

Denne uken opptrådte de sammen Da Garness holdt på Salmekonsert under Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling i Vestfold. Hildegunn synger og spiller perkusjon, Torjus spiller piano og synthesizer. De ble faktisk kjent gjennom samarbeid med Sigvart Dagsland, høsten 2003. Hildegunn koret og Torjus spilte. En tid senere møttes de igjen på juleturné med Oslo Gospel Choir. Etter det har de vært et par.

– Musikken har alltid vært en del av forholdet vårt. Det er en utrolig fin ting å kunne dele, sier Torjus, og får ros av Hildegunn, som mener han har en unik gave til å formidle gjennom musikk.

16. Januar 2018. Datoen er risset inn i hukommelsen. Torjus Vierli var på vei fra konsert på Rena til Oslo da ulykken skjedde. De kjørte i hans bil i 80 kilometer i timen. Det var små marginer på glatten, og da en bil kom raskt over i deres kjørebane, skjedde det uunngåelige.

– Husker du hva du tenkte du i den situasjonen?

– Jeg rakk ikke å tenke så mye, for alt gikk så fort. Plutselig var bilen bare en meter unna. Et øyeblikk etter smalt det. Jeg husker faktisk ikke smellet, bare bilen. Men jeg husker at Helge som satt i baksetet rakk å si: «ånei, ånei».

Absurd

Han ble vekke idet de frontkolliderte, men kom raskt til bevissthet. Musikerne i bilen fikk raskt kontakt med hverandre. Ut fra lydene forsto de at alle var ved bevissthet og levde.

Som musiker er Torjus vant til å ferdes på veien, og han har mange ganger tenkt at ulykker kan skje.

– Det var absurd å våkne opp i den bilen og skjønne at nå opplevde jeg det som jeg håpet at jeg aldri skulle oppleve. Som musiker har man et landeveisyrke, og i vinter kunne det gått fryktelig galt, sier han.

Smertene han hadde i kroppen lignet ikke på noe han hadde kjent tidligere. Umiddelbart prøvde han å bevege armer og bein.

– Ribbein og brystbein var brukket. I tillegg måtte jeg forkorte noen tarmer, sier han med et smil.

Tre meldinger

Hildegunn forteller at hun sendte tre meldinger til Torjus den kvelden. Den siste var kort: «Lever du?» Ordene ble skrevet med et smil, iblandet en vag uro.

– Jeg vet jo at det kan gå i ett noen ganger, men det er jo fint med et livstegn. Da den siste meldingen ble sendt, hadde ulykken allerede skjedd. Jeg gikk og la meg med en baby på fire måneder. Jeg hadde ammet og var nettopp sovnet da et ukjent nummer ringte. Da fikk jeg angst.

Først våget hun ikke å ta telefonen. Hun ville først finne ut hvem det var som ringte. Da telefonen ringte igjen to minutter senere, visste hun fortsatt ikke hvem som prøvde å kontakte henne, men hun tok den. I andre enden var kirurgen som skulle operere Torjus på Ullevål sykehus. Han kunne fortelle at ektemannen hadde vært i en bilulykke, men at det sto bra til med nakke og hode. De mistenkte skade i mageregionen og skulle operere ham samme natt.

– Jeg var først og fremst lykkelig for å høre at Torjus levde. Vi fikk til og med snakket sammen.

– Kan dere huske hva dere sa?

De ser på hverandre. Det er gode blikk og vennlige ord, men ingen av dem er stand til å huske hva de snakket om.

– Men det var trygt å høre stemmen hans, konstaterer Hildegunn.

Hun er glad for at hun fikk snakke med en fagperson og at hun ikke visste om ulykken like etter at den hadde skjedd.

– Nyheten kom jo raskt ut på nettet. Bildet viser vår bil. Ser man nøye etter, så ser man Torjus på vei inn i ambulansen.

– Jeg måtte klare meg

Hun roser svigermoren som ilte til med det samme hun fikk vite om ulykken. De satt oppe sammen, hele natten.

Å sove var helt umulig. Det neste hun måtte tenke på var å komme seg av gårde til Oslo og planlegge logistikken rundt de to barna.

– Du må jo bare håndtere det, sier hun.

To og en halv uke senere kom Torjus hjem fra sykehuset. Hildegunn husker at det var en lørdag. Ektemannen minnet henne om en gammel mann; tynn og lut i ryggen.

– Jeg var ganske medtatt, men merket at det gikk raskt fremover. Halvannen uke tidligere hadde jeg kjempet meg til å ta to skritt med gåstol. Jeg hadde kommet over en kneik, sier han.

Som musiker og pianist er Torjus avhengig av at fingrene fungerer. I etterkant av ulykken var det flere som var nysgjerrige på det.

– Jeg fikk egentlig ingen skader i armen, bare en vrikk i håndleddet. Men det er jo en bagatell. Da ulykken skjedde, var jeg bare opptatt av at jeg måtte klare meg. Om jeg skulle blitt lam, eller hvis magen skulle blitt ødelagt, så var den eneste tanken at jeg måtte klare meg. Det andre måtte jeg håndtere senere.

Tilnærmet likt normalt

Et halvt år etter er han utrolig glad for at kroppen fungerer tilnærmet likt normalt. Forrige uke greide han til og med å løpe en mil.

– Det har vært mange små seire underveis i prosessen. Ting jeg alltid har tatt for gitt, måtte øves på.

– Hvordan har ulykken satt sitt preg på deg?

– Akkurat nå tenker eg ikke så ofte på den. Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle vært mer merket av det som skjedde, men så tar livet en og alt kommer tilbake til normalen. Men jeg håper og ønsker at jeg har et annet perspektiv når det gjelder prioriteringer.

Han har mange ganger tenkt at det kunne gått virkelig galt. Seks måneder senere må han innrømme for seg selv at han faller tilbake til gamle mønstre og bekymrer seg over dagligdagse ting.

– Kjører du bil?

– Ja, og det var jeg veldig bevisst på da jeg kom hjem fra sykehuset. Jeg kan ikke la være å kjøre bil og må ikke bli redd for å gjøre det. Men i noen situasjoner kjenner jeg det i kroppen. I vinter, da det var glatt og det kom biler i mot, bremset jeg nok opp mer enn før.

Overøst av godhet

I etterkant av ulykken opplever ekteparet at de har blitt overøst av godhet fra venner og kjente. Mange har dessuten bedt for dem.

– Folk har kommet på døra med mat og middager og brød. Vi har virkelig sett hvor viktig det er å ha et nettverk rundt seg, sier Hildegunn, som medgir at det nesten har vært vanskelig å ta imot alt sammen.

26. april ble en ny merkedag for ekteparet. Da spilte de sammen for første gang etter ulykken.

– Vi hadde konsert på Lundeneset videregående skole og snakket litt om det fra scenen. Mange av de som var til stede hadde hørt om ulykken. Det var sterkt å se Torjus spille igjen, sier Hildegunn.