Takker Trump for at journalistikken er blitt bedre
Han holder seg ikke for god til å gå til jevnlige angrep på mediene han ikke liker. Han nøler heller ikke med å angripe navngitte journalister hvis de har sagt eller skrevet noe han er tilstrekkelig uenig i.
I morges våknet jeg til fire nye tweets fra presidenten i USA. Det er helt som normalt. Donald Trump vil heller kommunisere direkte til sine følgere enn å bli plaget av ubehagelige spørsmål fra journalister.
Han holder seg ikke for god til å gå til jevnlige angrep på mediene han ikke liker. Han nøler heller ikke med å angripe navngitte journalister hvis de har sagt eller skrevet noe han er tilstrekkelig uenig i.
Annonse
I det hele tatt representerer Donald Trump et skifte i rolleforståelsen til både politikere og journalister i USA. Det stiller nye krav til journalistene.
Allerede 31. januar i fjor, mindre enn to uker etter at Donald Trump ble innsatt, skrev sjefredaktør Steve Adler i nyhetsbyrået Reuters til sine ansatte:
«Det er ikke hver dag at presidenten i USA omtaler journalister «blant de mest uærlige mennesker på jord» eller at sjefstrategen hans kaller mediene «opposjonspartiet». Hva gjør vi nå? spurte Adler. Skulle de motarbeide Trump-administrasjonen? Skulle de blidgjøre dem? Boikotte pressekonferansene deres? Det viktigste svaret fant Adler et helt annet sted:
«Vi vet allerede hva vi skal gjøre, for vi gjør det hver dag, og vi gjør det over hele verden. Så pekte han på hvilke forhold Reuters-journalistene arbeider under rundt i verden, i land med høyst ulik forståelse av pressefrihet.
«Vi svarer på alt dette ved å gjøre vårt beste for å beskytte journalistene våre, ved igjen å bestemme oss for å rapportere rettferdig og sannferdig, ved møysommelig å samle informasjon som er vanskelig tilgjengelig – og ved å forbli upartiske.»
Torsdag var Cameron Barr fra Washington Post en av hovedtalerne under bransjetreffet Nordiske mediedager i Bergen. Barr er redaktør for nyheter og reportasjer i The Washington Post, en av avisene som presidenten ser som hovedleverandør av såkalte «fake news». I samtale med VG-kommentator Anders Giæver fortalte Barr om hvordan Trumps presidentskap så langt har gitt journalistene en ny bevissthet om sitt eget oppdrag.
«Has Donald Trump made american journalistm great again?» spurte Giæever. Med det satte han tonen for en perspektivrik og oppløftende samtale med Cameron Barr. «Journalistikk betyr noe», understreket Washington Post-redaktøren. Han viste til at politikere vanligvis ønsker å bli oppfattet som prinsippfaste. Med Trump er spillereglene endret.
En av de mest profilerte sakene Washington Post har kjørt om Trump-administrasjonen var den om den tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn. Han måtte som kjent trekke seg etter kort tid. Flynn ble tatt i løgn om sin kontakt med Russland.
Annonse
Washington Post fikk tips om saken og hadde allerede en avtale med Flynn for å snakke om den påtroppende administrasjonens politiske prioriteringer. Journalisten tok opp kontakten med Russland, og Flynn benektet opplysningene.
Men i stedet for å publisere umiddelbart fikk journalistene beskjed fra sjefredaktøren om å jobbe mer med saken slik at den kunne stå enda sterkere. Det bar frukter. Barr sa at dette peker på et viktig kjennetegn ved god journalistikk, nemlig tilbakeholdenhet.
Etter hvert endret Flynn sin forklaring til at han «ikke husket», og Cameron Barr ble kontaktet av Det hvite hus og bedt om å utelate opplysningen om at Flynn først hadde benektet kontakten med Russland. Da publiserte Washington Post.
Organisasjonen Reportere uten grenser lanserte nylig sin oversikt over pressefrihetens kår rundt i verden. Norge troner øverst, mens USA ligger helt nede på 45. plass.
Cameron Barr understreket torsdag at det presset amerikanske journalister står overfor er av retorisk art. Det pågår en kamp med ord mellom deler av pressen og presidenten. Dette er dramatisk nok, men det er tross alt noe helt annet enn de farene journalister i andre deler av verden står overfor, understreket Barr med henvisning til de 10 pressekollegene som ble drept på én dag i Afghanistan tidligere denne uken.
Dette tar imidlertid ikke bort det faktum at amerikanske journalister kan treffe på potensielle kilder som sier at de ikke vil snakke med vedkommende, fordi «du er fra Washington Post, presidenten sier at dere er fake news.» Så langt har vi kanskje ikke kommet her i landet, i hvert fall ikke i særlig stor utstrekning.
Men også her ser vi, dessverre også i noen kristne miljøer på høyresiden, at trangen til å stemple ubehagelige opplysninger som «fake news» får uheldige utslag. Og at det tilsynelatende blir viktigere å fortelle den historien man gjerne vil fortelle enn å sjekke om det er tilstrekkelig hold i den.
Men hva skal journalistene så gjøre? Her trakk Barr opp et interessant perspektiv. Han viste til filmen The Post, som handler om Washington Posts avsløring av Watergate-skandalen, som første til president Richard Nixons avgang.
Annonse
Barr fortalte at da han begynte i The Post for 14 år siden hadde han kolleger som kunne si at «vi er fortsatt Watergate-avisen». Det var, mener Barr, en tankegang som talte til fortiden mer enn til fremtiden.
Her peker han på en utfordring som nok er mer aktuell nå enn noen gang. I det digitale markedet er konkurransen om brukerne hardere enn noen gang. Det stiller større krav til journalistenes kompetanse og nøyaktighet.
I Dagen kan vi alltids smykke oss med at vi er avisen til Johannes Lavik og Arthur Berg, avisens to mest sentrale redaktører. Og det er fint, det. Men det er ikke det vi kan leve av i morgen.
Vi må vise at vi har noe å melde, og at vi er til å stole på. I den grad det finnes laurbær i historien vår, kan vi ikke tillate oss å hvile på dem.
