Tar avstand fra profetier om partiet: – Noe av det var skadelig

En gang på høsten 2010 våkner fotballagent Terje Simonsen midt på natten av en drøm. Han opplever å høre Guds stemme, som sa at det er behov for et kristenkonservativt parti i Norge, og han vil at Simonsen skal starte det på hjemstedet Bømlo.

Dette er i alle fall én av historiene som florer om hvordan Simonsens idé om å starte partiet ble til.

Denne uken er det ti år siden Partiet De Kristne ble stiftet. Det ble starten på et kaotisk tiår for partiet.

Vikingkongen

– Du vet, de som tror på global oppvarming har fått et forklaringsproblem denne vinteren her, sier PDK-leder Erik Selle og ler mens han sparker i snøen.

Han møter oss utenfor Moster gamle kirke, som er regnet som Norges eldste, sammen med Lars Kåre Katla. Han ble PDKs første folkevalgte da han i 2011 ble valgt inn i Bømlo kommunestyre.

Det var PDK-erne som ville møte Dagen her. De mente det var naturlig å møtes på stedet der vikingkongen Olav Tryggvason begynte kristningen av Norge.

Splittelse

Det ble en traurig start. Etter at partiet gjorde en god debut som bygdeliste på Bømlo i 2011 og fikk inn to representanter i kommunestyret, skulle partiet bli nasjonalt.

Allerede før landsmøtet i 2013 var partiets første splittelse et faktum. Fire medlemmer i programkomiteen trakk seg ut av partiet i forkant av landsmøtet.

– Det er utrolig mange lettlurte­ folk på bedehusene som biter på hvis man åndeliggjør ved å dra inn profetier og budskap fra Vår Herre, sa komitéleder Bjarne Bjelland til Vårt Land i 2013.

Visjon Norge

Samtidig som partiet ble latterliggjort i deler av Kristen-Norge, ble det omfavnet av andre.

– Stå på, fol­kens, fort­satt bønn og faste, for at De Krist­ne skal komme inn på Stor­tin­get, skrev Visjon Norge-grunnlegger Jan Hanvold i et Facebook-innlegg der han slo fast at De Kristne var det eneste partiet kristne burde stemme på.

TV Visjon Norge-profil Sten Klevås Olsen ble også nestleder i partiet. Forventningene stod i taket.

– Jeg tror vi når sperregrensen. Jeg tror vi kom­mer i re­gje­ring. Og jeg tror Erik Selle blir utenriksminister, sa Simonsen, som da var blitt generalsekretær i partiet, til Dagen.

Valget ble en skuffelse, og partiet endte på 0,6 prosent.

Avviser profetier

Selle sier i dag at han ikke satte særlig pris på profetiene. Han mener at mange i partiet tok munnen for full.

– Jeg krympet meg. Det er absolutt ting som har blitt sagt og gjort som har skadet omdømmet til partiet, men husk at det var en slik begeistring. Det var som å få en nyfødt baby i armene som man hadde drømmer og ambisjoner for, sier Selle ti år senere.

Suksess

Selv om drømmen om Stortinget aldri har blitt noe av, har de likevel hatt en rekke kommunestyrerepresentanter rundt om i landet.

I tillegg hadde de varaordføreren i Norges nest største by, Bergen, i ett år, etter at Marita Moltu meldte overgang fra KrF til PDK.

– Jeg mener partiet har vært en uforbeholden suksess, slår Selle fast.

KrF-protest

Katla var en av flere KrF-medlemmer på Bømlo som ble med på Simonsens prosjekt i 2010. De gikk fra dør til dør og samlet underskrifter for å kunne stille en bygdeliste ved kommunevalget i 2011.

Selle opplevde at mange kristenkonservative følte seg hjemløse på den tiden, og at de derfor ønsket seg et nasjonalt parti som tok de kristenkonservative verdisakene på alvor.

– Det ene grunnen var KrFs debatt og senere vedtak om å fjerne bekjennelsesparagrafen, og det andre var at Frp begynte å leke med tanken om aktiv dødshjelp. Det var hovedgrunnene til at vi gjorde partiet nasjonalt, minnes Selle.

Trakk seg på Facebook

PDKs første tiår har derimot ikke bare vært idyll. Blant de mange som har stormet ut av partiet, er tidligere nestleder Trine Overå Hansen en av dem som har slamret hardest med døren.

Hun hadde vært nestleder i tre år da hun i 2016 brått annonserte i et Facebook-innlegg at hun trakk seg fra alle verv.

– Det var for å rekke å melde meg ut før jeg ble kastet. Hvis jeg ikke hadde gått, hadde de kastet meg ut av partiet. Man tålte ikke kritiske røster i sentralstyret, sier Hansen i dag.

Hun reagerte på at medlemmer ble ekskludert fra partiet over en lav sko, og at dette til og med rammet folkevalgte.

Norge Idag-profilen og Visjon Norge-redaktøren var en av flere som forsvant ut i den andre utmeldings-bølgen i 2016.

Seks prosent

Før valget i 2013 så PDK 1-tallet på målingene og var større enn Rødt. Flere i partiet så likevel for seg mye mer.

– Det var noen som var veldig urealistisk. Det var folk som på valgdagen trodde at vi skulle få seks prosent oppslutning og komme i regjering. Folk begynte til og med å fordele departementer mellom seg. Jeg husker jeg syntes det var veldig flaut.

– Ble hans bane

At det oppstod splid i partiet allerede i 2013, falt partistifteren tungt for brystet.

Terje Simonsens bror, Steinar Simonsens, forteller at prosjektet ikke ble slik han hadde håpet.

– Det er vel fra sine egne man skal ha det. Han ga aldri opp og hadde et håp om at partiet skulle slå ut i full blomst helt til det siste. Han var villig til å strekke seg så langt for partiet at han ville gå i døden for det, sier Simonsen og legger til:

– I ettertid er det trist å se at det var nok det han gjorde. Partiet ble hans bane, konstaterer han.

– Enorm person

– Hvorfor ble du med i partiet?

– Terje var en enorm person som hadde en egen evne til å få ting til å skje. Det var ikke så vanskelig å hive seg på når Terje satte i gang. Vi hadde det kolossalt kjekt sammen i den tiden, minnes Simonsen.

Terje Simonsen fikk hjerneblødning og senere slag i 2014. Han døde året etter.

Ny optimisme

Valget i 2019 ble en opptur for PDK. De fikk sin første folkevalgte fylkespolitiker, i tillegg til seks kommunestyrerepresentanter.

Nå tror Selle og Katla at valget til høsten kan bli det nasjonale gjennombruddet.

Nettavisens partimåling for januar viste at PDK er størst blant småpartiene og fikk 1,1 prosent oppslutning, men på andre målinger er partiet usynlige.

– Jeg er fornøyd hvis vi kommer inn på Stortinget, men slik jeg leser det politiske bildet er det helt klart mulig å bryte sperregrensen til høsten. Det betyr ikke at vi gjør det, men det er mulig, konkluderer Selle.