Terapi på barnas premisser
– Barn kan snakke om det vi voksne er trygge på å snakke om. Begrensningene ligger egentlig hos oss voksne, sier Hilde Opstvedt. Hun har tittelen fagrådgiver barn, og jobber med foreldreveiledning inn i alle familiene hvor det er aktuelt.
De siste årene har Modum Bad Senter for familie og samliv åpnet opp for at også enslige med barn kan få opphold.
– Når vi tilbyr familiebehandling er det vanskelig å argumentere for at det kun er barn og samboende par som er definert som familie. Hvis folk trenger helsehjelp, kan det ikke være et eksklusjonskriterium at de ikke har en partner, sier Bente Barstad, som leder avdelingen.
LES: Hit flytter de for å redde samlivet
Hovedfokus er på den voksnes fungering og samspillet med barnet eller barna.
– Mitt inntrykk er at barn som kommer til Modum Bad trives godt. Avdelingen er organisert som en liten landsby. Der har hver familie sitt eget hus på et tun. Det er to minutter å gå til skole og barnehage, og til Danica, som er et felleshus for alle familiene. Foreldrene blir fort trygge på å slippe barna ut, sier Opstvedt.
Enklere liv
Hun tror barna har det godt fordi de fornemmer at foreldrene får hjelp. Familien lager frokost og kvelds sammen. Lunsj blir servert, og middagen får de ferdig. Konsekvensen er at livet blir enklere, og foreldrene mer tilgjengelig.
– De fleste barn får også bedre oppfølging i skole og barnehage. Særlig blant de minste registrerer vi en positiv utvikling i de 12 ukene de er her. Skolebarn kan ha strevd med å skrive eller lese før de kom hit, og så løsner det her. Det gir enorm mestringsfølelse og god trivsel, sier Opstvedt.
LEDER: Når det skranter i familielivet
Hun tror det gagner alle at de bor i et oversiktlig miljø med kort avstand til ulike fagpersoner som snakker sammen regelmessig, og som dermed kan samordne tiltak til beste for familien.
Barn i terapi
Opstvedt understreker at behandlingen primært er rettet inn mot de voksne, samtidig som de får et godt overblikk over hva barna trenger.
– Hvordan er det for barn å delta i terapi?
– De lever jo i disse familiene, og prøver å få familien til å holde seg «flytende». Da lærer du deg som barn hva du kan snakke om, og hva du ikke bør snakke om. Derfor jobber vi med å skape trygghet, og vi jobber en del med foreldrene for at de skal greie å se situasjonen fra barnas perspektiv.
SYNSPUNKT: Kirken i ferd med å fornekte seg selv
Hun tror barn har godt av å vite hva de voksne strever med. Og når det er en psykiatrisk diagnose inne i bildet, gir det trygghet å få vite hva det går i.
– I de fleste familier vil man nok kunne snakke godt sammen om de fleste ting. Men når livet blir veldig vanskelig, er det flere og flere ting som er for vanskelig å snakke om, sier Opstvedt.
I møte med noen familier kan det være lett å få øye på håpet; at de kan få det bedre sammen ved å få til en snuoperasjon.
– I andre familier kan det være slik at håpet ligger i at man gjør noe radikalt annerledes. Det kan være at foreldrene må flytte fra hverandre, eller at den ene forelderen må få mer intensiv behandling. Noen ganger må barnevernet inn, og barnet flyttes ut. Noe av vår utfordring er å klare å stå i det håpløse til vi ser om det er mulig å få til endringer, avslutter hun.