Tid for en mer balansert debatt om ytringsfrihet og diskriminering

Redaktør Vebjørn Selbekk går i Dagens leder kraftig i rette med meg, fordi jeg har politianmeldt Dagbladet for å oppfordre til maktbruk mot religiøse. Jeg hadde heller ikke ventet annet fra Selbekk.

Selbekk er på sett og vis programforpliktet til å forsvare ytringsfriheten etter å ha publisert Muhammed-karikaturene. Han har skrevet flere bøker som omhandler ytringsfrihet, publisert en rekke artikler om samme tema og er blant landets mest markante og brukte samfunnsdebattanter på området.

Selbekks engasjement for ytringsfrihet er prisverdig. Han og hans familie har også betalt en svært høy personlig pris for dette engasjementet.

Først til det Selbekk skriver om meg. Jeg har altså politianmeldt avisen Dagbladet, og Dagbladets kommentator og lederskribent Aksel Braanen Sterri. Dette fordi jeg, sammen med mange andre, oppfatter det slik at kommentaren oppfordrer til maktbruk mot religiøse mennesker for å begrense vårt handlerom i det norske demokratiet.

Det er en ytring jeg mener er over grensen for det akseptable for en av landets største aviser. Selbekk er hjertelig velkommen til å se dette annerledes, men han har selvsagt ikke noe monopol på sannheten i så måte.

Faktum er at Aksel Braanen Sterri selv har beklaget formuleringen om bruk av makt, både i et intervju med Romsdals Budstikke og i dagens (torsdag, red. anm.) debatt med meg i Kulturnytt på NRK Radio. Slik sett gir altså Braanen Sterri meg delvis rett i at det han ytret i kommentaren var uheldig. Det er jeg fornøyd med.

Mitt hovedfokus i denne saken er likevel ikke ytringsfrihet, slik Selbekk tydeligvis mener.

Mitt fokus er hvor vidt denne kommentaren kommer inn under diskriminering i form av trakassering.

Det jeg peker på, er at det kan framsettes ytringer overfor enkeltpersoner eller grupper som det norske lovverket kaller krenkende, skremmende, nedverdigende, fiendtlige eller ydmykende. Norsk lov forbyr klart direkte og indirekte diskriminering.

Ytringsfrihet og diskriminering i lovverket kan på en side selvsagt settes i sammenheng. De to begrepene må på den andre siden også behandles hver for seg.

Jeg vil understreke at jeg ikke har angrepet noens rett til å være ateist, eller argumentere for dette synet. Det jeg politianmelder, er hva jeg oppfattet som en klar oppfordring til bruk av makt – sort på hvitt i kommentaren til Aksel Braanen Sterri.

Denne ytringen har han siden nyansert og beklaget. Siden Braanen Sterri har gjort det, kan jeg berolige Vebjørn Selbekk med at jeg har bestemt meg for å trekke anmeldelsen.

Braanen Sterri har allerede kommet meg i møte på dette, og derfor har jeg heller ingen problemer med å legge ballen død. Jeg er fornøyd med å ha fått Dagbladet ved Aksel Braanen Sterri tydelig i tale. Og har hele tiden vært realistisk på at det nok skal mye til før Politiet ville gripe fatt i denne saken.

Når dette er sagt, så har Vebjørn Selbekk de siste årene gang på gang banket inn hvor viktig ytringsfrihet er. Det er selvsagt sant. På den andre siden kan også et ensidig fokus på ytringsfrihet få utilsiktede og uheldige konsekvenser.

Konsekvensen kan bli at diskrimineringsvernet viskes ut og forties i den offentlige debatten. Det kan fort bli svært farlig, og føre til en lavere terskel for både diskriminering, trakassering, hatytringer og vold – i verste fall under dekke av ytringsfriheten.

Tiden er derfor overmoden for en mer balansert debatt om ytringsfrihet og diskriminering, og om hvordan vi i det offentlige rom bør tilnærme oss det andre holder kjært eller hellig. Det være seg religion eller annet. Jesus lærte oss bønnen «la ditt navn holdes hellig». Den bønnen er ikke nødvendig så enkel å oppfylle med Selbekk sin oppskrift på hvordan ting bør gjøres.

Media har som den fjerde statsmakt et ekstra stort ansvar som meningsbærer og opinionsdanner. VG har lagt ut sine etiske retningslinjer «God VG-skikk» på nett, og sier treffende: «God VG-skikk er god folkeskikk». Det synes jeg er en god tommelfingerregel. Vær Varsom-plakaten presiserer videre hva dette faktisk innebærer: «Vis respekt for menneskers egenart, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».

Selbekk har selv en rekke ganger ytret seg meget kritisk om islam og muslimer, under dekke av ytringsfriheten. Jeg var selv til stede da Selbekk sammen med Hege Storhaug for noen uker siden var invitert til en debatt om islam i Ålesund – i regi av KrF Kvinner i Møre og Romsdal. Jeg må si at jeg tidvis ble skremt av den kraftige retorikken til Vebjørn Selbekk og Hege Storhaug.

Borgerkrigen i Syria, gjentatte terroraksjoner og den store tilstrømningen av flyktninger til Europa har ført til en stor opinionsendring i Norge. Det er forståelig, men terskelen synes nå langt lavere for å omtale annerledes troende på en negativ og stigmatiserende måte. Det er bekymringsverdig.

Jeg mener at Vebjørn Selbekk kanskje bør reflektere over to ting.

For det første hvilke konsekvenser hans sterke og ensidige fokus på ytringsfrihet faktisk gir. Kan dette muligens bidra til økt toleranse for diskriminering?

For det andre hvordan Selbekk «binder oss andre til masten» med sin sylskarpe forståelse av hva ytringsfrihet faktisk innebærer. Han oppfordrer oss til å tåle det meste andre ytrer eller skriver om oss – i ytringsfrihetens navn.

Selbekk gir meg også en hentydning til Bibelen med på veien i lederen for å holde meg fast i dette paradigmet. Jeg tolker det slik at han vil jeg skal «vende det andre kinn til». Det er imidlertid også balanser til dette.

Norske myndigheter har gitt oss et tydelig lovverk å forholde oss til med tanke på diskriminering.

Jøder flytter faktisk fra Norge på grunn av trakassering.

Muslimer blir angrepet på busser og gater i Oslo.

Homofile blir slått ned på åpen gate på grunn av sin seksuelle legning.

Kommentarfeltene i norske nettaviser flommer over av ren rasisme.

En av våre største aviser som Dagbladet, oppfordret altså på kommentarplass til bruk av makt mot religiøse. Dette synliggjør at vi må løfte fanen for diskrimineringsvernet minst like høyt som fanen for ytringsfrihet.

Vi trenger ikke finne oss i alt, Selbekk. Det gjorde faktisk heller ikke Jesus. Og kanskje finner religiøse seg i for mye, for lenge. Det er av og til nødvendig og bra å sette ned foten, og si at nok er nok.

Les Vebjørn Selbekks lederartikkel:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.