Tilbake til start i Israel
Det var ingen smil å se da presidenten ga Benjamin Netanyahu oppdraget med å forsøke å stable en regjering på beina.
I to døgn gjorde president Reuven Rivlin det han kunne for å få til en samlingsregjering, og slik gjøre alle pessimistiske forhåndstips til skamme. Men det ville seg ikke.
Rivlin hadde et første møte med Likuds Benjamin Netanyahu og de Blåhvites Benny Gantz mandag kveld og oppfordret dem da til å danne en bred regjering «over midten».
Før møte nummer to onsdag kveld hadde delegasjoner fra de to partiene forhandlet nærmest kontinuerlig, men de innledende regjeringssamtalene stanset opp som følge av uenighet om hvem som skal lede den nye regjeringen.
– Verken Netanyahu eller Gantz klarte å oppnå støtte fra et flertall av representantene i Knesset. Jeg ga derfor oppdraget til Netanyahu, som ble nominert av flest Knesset-representanter, sa Rivlin til israelske medier.
Netanyahu ble nominert av 55 av 120 representanter, Gantz av 54, men ti av disse (fra arabiske partier) ønsker uansett ikke å sitte i en regjering.
Ønsket Netanyahu vekk
– Netanyahu tapte ikke valget, men han vant definitivt heller ikke. Svært mange stemte på De Blåhvite for å hindre at Netanyahus allianse fikk et flertall i Knesset, noe som ville sikret ham immunitet mot rettsforfølgelse ut perioden. De ønsket også en ny retning, så det var forventet at Gantz ville si nei til å sitte i regjering med Netanyahu, sier kommentatoren Tal Schneider til Dagen.
Hun er politisk journalist i den israelske finansavisen Globes, og har fulgt israelsk politikk i årevis.
Netanyahu har nå 28 dager på seg til å danne en regjering, men Schneider tror han vil gi opp før fristen. Deretter vil Gantz sannsynligvis bli tilbudt oppdraget, og hvis også han feiler, åpner valgloven for at 61 eller flere representanter kan stille seg bak en tredje kandidat.
– Det har imidlertid aldri skjedd i israelsk historie. Det ville fordre at det blir splittelser enten hos De Blåhvite eller Likud, sier hun.
Det er ventet at Netanyahu i dagene som kommer vil gjenta sine oppfordringer til Gantz om å bli med i en bred samlingsregjering. Samtidig vil det jobbes i det skjulte med å få enkeltpersoner og fraksjoner til å skifte side.
Skjør allianse
Ifølge israelske medier skal Gantz ha vært nær ved å godta tilbudet om regjeringssamarbeid, men han skal ha sagt nei etter å ha konferert med de andre partilederne i den blåhvite alliansen. De Blåhvite er langt fra en ensartet gruppe, men Tal Schneider tviler på at det blir en splittelse nå.
– Om de kan holde sammen i det lange løp er vanskelig å spå, men de holdt sammen etter valget i april, så jeg tipper at de gjør det nå også. De er fortsatt i en slags seiersrus etter de gode valgresultatene, sier Schneider.
Hun tror heller ikke at Avigdor Lieberman i det sekulære høyrepartiet Yisrael Beiteinu vil komme ned fra gjerdet og peke på Netanyahu som statsministerkandidat.
– Han forårsaket regjeringskrisen 29. mai da han ikke lenger ville være i en koalisjon med de religiøse partiene. Ingen ting har forandret seg siden, sier hun.
Under samtalene med Gantz understreket Netanyahu at han forhandlet for hele høyresiden, inkudert de religiøse partiene.
Tal Schneider frykter at israelske velgere må belage seg på et tredje valg på under et år. Dette vil i så fall finne sted i februar eller mars.
Enhetlig Likud
De Blåhvite har sagt at de kan sitte i regjering med Likud dersom Netanyahu går av som partileder. Men samtlige 40 toppkandidater i partiet skrev før valget under på at de ikke skal støtte en annen statsministerkandidat enn Netanyahu.
– I Likud er det tradisjon for at Knesset-medlemmene er trofaste mot partilederen. I intervjuer sier de aller fleste at de har tillit til Netanyahu, noe annet ville blitt sett på som svik mot partiet. Men på bakrommene diskuteres det nå heftig hva en skal gjøre.
– Foreløpig sitter Netanyahu sikkert, men det er et stille opprør på gang. I politikken er det resultatene som gjelder, og Netanyahu har i to valg ikke klart å levere varene, sier samfunnsforskeren Emmanuel Navon til Dagen.