Tilgivelsen sitter løst hos familien Sundling
«Unnskyld» er ett av de mest brukte ordene hjemme hos familien Sundling. – Vi greier oss ikke uten forsoning, sier pappa Per.
Tove og Per Sundling snakker varmt om hverdagsliv og menighetsliv. Kombinasjonen av de to er den beste forutsetningen for å bygge en kristen familie, mener de.
I bilen, på vei til gudstjeneste på søndager, bruker far å spørre om der er noen som kjenner at de har noe de burde bekjenne, og så prater de litt rundt det.
Annonse
Tro i praksis
I tillegg til far og mor består familien av barna Teodor, Jakob og Matilda. De snakker frimodig sammen om bønn, gudstjenester, krangel og forsoning. Både Tove og Per vokste opp i pastorhjem der troen ble praktisert i hverdagen. Det er en verdi de prøver å formidle videre til sine barn.
– Vi er på ingen måte perfekte. Tvert i mot. Vi griner og kjefter på hverandre som alle andre, men vi ber også sammen. Å være en bedende familie har hjulpet i stort og smått, forteller de.
Det hender noen ganger, når foreldrene er trøtte og «følelsene sitter løst», at de må be sammen før de kan fortsette.
– Det har hendt at Teodor har kommet til oss og sagt: «Hvorfor kan dere ikke vende dere til Jesus?» forteller Tove.
Ulike personer
Da hun og Per møtte hverandre i Stockholm for drøyt 20 år siden, var det ikke mye som talte for at det skulle bli de to. Riktig nok kom begge fra pastorfamilier og lengtet etter et trosliv som bar dem gjennom hverdagen. Men utover det var de nokså ulike, forteller de.
Mens hun var storesøster i en sammensveiset familie med tre barn, så var Per enebarn. Hun kom fra Åland og lengtet etter et stort, kristent fellesskap. Han kom fra en familie med engasjerte foreldre og lengtet etter et lite, kristent fellesskap som var åpent for omverden.
Annonse
Men i et husfellesskap i Hässelby fant de hverandre, og knyttet tette bånd gjennom samtaler, diskusjoner og bønn.
Enorm lengsel
– Vi hadde en enorm lengsel etter noen å dele livet med. Noen ganger tenker jeg at vi var som to forliste skip som møttes i natten, sier Per når familien inviterer til kveldsmat i huset i Brunna. Hit flyttet paret med to år gamle Teodor i 2002, og her ble tvillingene Matilda og Jakob født året etter.
Familien har i en del år hatt sin tilhørighet i Korskirken i Stockholm. De skryter av det gode barne- og ungdomsarbeidet som har hjulpet barna til en levende relasjon med Gud.
– Vår tidligere pastor pleide å understreke at barna kan høre Gud tale til dem, like mye som til oss voksne, sier Tove, og Matilda nikker ivrig.
Kristen friskole
Etter noen år i den kommunale skolen går nå alle tre på en kristen friskole, der Tove underviser i svensk. Ikke alle på skolen er kristne eller har en levende tro, og Teodor har gjort seg noen tanker rundt det.
– Mange med kristen bakgrunn tenker kanskje at de kan alt som er å vite om kristendommen, og har valgt å ikke tro. Noen har kanskje også blitt tvunget til å gå i kirken, tenker han.
Annonse
En av hans ikkekristne venner er så vant med familiens rutine med å be før maten at han påpeker det hvis de glemmer det.
– Å være en familie som er åpen for gamle og nye venner er en viktig verdi for oss. Egentlig er vi alle mangelfulle, og gjør ofte feil. Men Gud har gitt oss stor nåde, sier Per.
– Pluss litt kjærlighet, sier Matilda, og ler vennlig mot faren.
