Tilgivelsens umulighet

Da Nelson Mandela ble løslatt etter 27 år på Robben Island, tok han verden ved hjerteroten med sitt budskap om forsoning og tilgivelse. Han har siden blitt stående som et symbol på tilgivelsens kraft til å overvinne det onde med det gode. Men skjønte vi egentlig hva han sa?

I kjølvannet av terroren 22. juli ble spørsmål om tilgivelse påtrengende og vanskelig for oss alle. Derfor var det mange som reagerte da erkebiskop Desmond Tutu under en pressekonferanse ved Nobels fredssenter ba Norge om å tilgi massemorderen.

Trond Henry Blattmann sa det mange tenkte da han sa at han ikke maktet å tilgi en massedrapsmann som ikke viste anger, men tvert imot ville gjort det om igjen om han fikk muligheten.

For en nordmann er det enklere å tenke på tilgivelse i Sør-Afrika enn å forholde seg til spørsmålet når det rammer i hjertet av vårt eget samfunn. Og det er helt naturlig at det er slik.

Det er litt det samme med den forfulgte kirke. Vi leser sterke vitnesbyrd om kristne som står frem og tilgir dem som har drept deres nærmeste. Det er trosstyrkende at evangeliet kan skape denne forandringen, men det er samtidig dypt utfordrende når det kommer nær oss selv.

I dagens avis leser vi et sterkt vitnesbyrd fra et ektepar som mistet sin sønn der på Utøya. I likhet med oss alle, og særlig dem som ble direkte berørt, oppstod det et intenst hat på innsiden. Dette er følelser som vi andre bare kan forsøke å forestille oss. Derfor gjør det så inderlig sterkt inntrykk å lese hva de i dag tenker om mannen som avsluttet så mange unge liv denne svarte sommerdagen i 2011.

Det er verdt å merke seg hvordan ekteparet svarer når de skal forklare hvorfor de har et annet forhold til sin sønn og stesønns drapsmann. De erkjenner at det er naturstridig, men viser videre til en annen autoritet. De viser til ham som er påskehøytidens sentrum, og hva han sa om tilgivelse. De ordene fra Jesus har flyttet inn i hjertet deres, og det har ført med seg en massiv mentalitetsendring.

Publisert av Kristenliv 27. mars 2018

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør», var noen av Jesu få ord på korset. Dette sa han om dem som nettopp hadde vanæret ham, torturert ham og som hadde gitt ham dødsstøtet i form av nagler gjennom hender og føtter. Tidligere hadde Jesus lært sine disipler at de skulle tilgi sin bror uansett hvor mange ganger denne forbrøt seg. På korset får vi se hva Jesus i praksis mener med det.

Mennesker kan preke tilgivelse og kan nok også få seg til å tilgi om en går inn for det. Men regnestykket går bare opp om den rettferdige harmen over ondskapen får sitt utløp et sted.

Som kristne vet vi hvor dette skjedde, og vitnesbyrdene er mange om at vi ved Guds nåde kan finne den kraften som skal til for å tilgi. Ikke fordi vi selv er så gode mennesker, men fordi vi innser at vår Frelser er så god at han har valgt å tilgi oss vår skyld.

Men han ble såret for våre lovbrudd, 
knust for våre synder. 
Straffen lå på ham, vi fikk fred,
ved hans sår ble vi helbredet.

– Den siste gang jeg så min stesønn, lå han i ei kiste. Han var bleik, og han hadde to svarte "prikker" i tinninga. Det... Publisert av Dagen 22. mars 2018