- To grunnleggende problemer med NLA
NLA er på kollisjonskurs med Bibelen og det kristne verdensbildet, mener NLA-student.
Som NLA-student har jeg blitt glad i skolen. NLA har vennlige lærere, studenter som jeg har fått som gode venner og, jeg tør påstå, de hyggeligste resepsjonistene i Norge. Når det er sagt er kritikken rettet mot det som jeg og mange andre har opplevd som nedbrytende og ubibelsk.
Peder Solberg, en meget hyggelig lærer som jeg er glad i, skrev i Dagen 5. november:
Annonse
«Skriften er hundre prosent menneskelig. ... Samtidig er den, som vitnesbyrd om Guds åpenbaring i Kristus, hundre prosent guddommelig.»
Det mange kanskje ikke er oppmerksom på her, er formuleringen «som vitnesbyrd om Guds åpenbaring i Kristus». Det vil si at en kan avfeie hele GTs historisitet, og samtidig si at det er Guds ord, siden det vitner om Kristus.
Men Skriften sier ikke: «Tro på meg bare der jeg taler om frelsen, resten er allegori». Jesus, Paulus, Peter, Jakob og Johannes sier alle på sine måter at hele Skriften er Guds ord (Mt. 5:18; 24:35; Joh. 6:63, 68; 17:17; Hebr. 1:1f; Jak. 1:16-27; 1. Pet. 1:23-25).
Videre stadfester Jesus og apostlene gang på gang GTs historisitet.
Med hvilken autoritet kan man da avfeie GTs historisitet, hvem appellerer man til? Og hvorfor ikke også avfeie korsets historisitet? Hvor går grensen for hva som er historisk og ikke?
Dette bringer oss til det første grunnleggende problemet på NLA:
Skolen har ikke ett bibelsyn, og heller ingen begrensning av bibelsyn. NLA mangler en konge (Skriften) og i dette bibelsynanarkiet blir det tilsvarende som i Dommerboken: «Enhver tolket Bibelen etter det som var rett i deres egne øyne.» Hvordan skal man da, som Jeremia sier, unngå at «De taler syn fra sitt eget hjerte, ikke fra Herrens munn»?
Vranglæren jeg og Asbjørn Berland har påpekt i våre innlegg er ikke forenlig med kristendom fordi den rammer kjernen - tilliten til Guds ord. Det virker som om få ser (eller ønsker å se) alvoret i det.
Annonse
Den treenige Gud blir vi kjent ved gjennom hans åpenbaringsord. Og hvis vi har kjærligheten til Gud på førsteplass, vil vi også ha kjærlighet til hans ord og forkynne hans ord.
Har vi derimot kjærligheten til mennesker på førsteplass, vil vi bøye og vri på bibelord som ikke passer inn i vårt hode og/eller samfunn. Reformasjonens «Skriften alene» setter Guds stemme som øverste autoritet i alle spørsmål og uttrykker et gjenfødt menneskes kjærlighet og tiltro til Gud.
Det andre grunnleggende problemet med NLA er at de ikke har et kristent verdensbilde. Det virker som om skolen har blitt lurt til å tro at det finnes «nøytral grunn» i akademia. For de deler verden opp i to: Talerstol og kateter.
Bak talerstolen kan man ha sin kristne tro, men bak kateteret kan man bytte ut den kristne tro med en tro som sier: «Vi kan ikke vite om Gud eksisterer» (agnostisisme). Men Bibelen sier vi vet (Rom. 1:18-32), og som kristne kjenner vi (Joh. 17:3).
Gud sier også at det ikke finnes noen nøytralsone, men at en enten er for eller i mot ham. Man burde derfor holde på det kristne verdensbilde også i forskningen. Slik at man ser forskningen i lyset av Guds ord, ikke omvendt.
Akademisk forskning er ikke fri, men bundet til et verdensbilde. Hvilket utgangspunktet man har får store konsekvenser.
Ta eksempelvis syndefloden. Hvis man skal vurdere den fra et agnostisk utgangspunkt, så er hele greien absurd. Men dersom man tror på Gud, så gir historien mening både moralsk og naturvitenskapelig.
Gud er perfekt, og hater derfor synd. Han har skapt oss og eier oss, og har retten til å dømme oss. Mennesket er fallent og synder hele tiden. Gud er også allmektig og har ingen problemer med å oversvømme den lille planeten i et gigantisk univers som han holder oppe uten å bli det minste sliten.
Annonse
Essensen i enkristen akademisk tilnærming er: «Gud har virkelig sagt!»
Essensen i en verdslig akademisk tilnærming er: «Har Gud virkelig sagt?»
At NLA godtar sistnevnte som nøytral grunn, får selvfølgelig konsekvenser for undervisning og pensum. Jeg skulle ønske det kunne forandre seg. Inntil det skjer er NLA på kollisjonskurs med Bibelen og det kristne verdensbildet.
