Tornekrone

Den gamle strakte seg halvt opp av stolen, og grep forsiktig noe i hyllen bak seg. Han rakte det fram til meg.

– Hva er dette? spurte jeg.

– En tornekrone, min sønn.

– En tornekrone?

– Ja, jeg fikk laget den for noen år siden.

– Hva skal jeg med den?

– Bare ta den i hendene dine.

Jeg gjorde som han sa. Noen kvister var flettet sammen. Det var så tett mellom tornene at det var vanskelig å holde kronen uten å stikke seg.

– En smertens mann bar den, sa den gamle. Ingen av oss kommer utenom at det er smerte i livene våre. Det er tap, ting som ikke var der, ting som ble stygt og vondt. Jo mer vi ser inn i Herrens ansikt, jo mer kjenner vi Hans glede og fred. Og jo mer blir vi kjent med vår egen smerte. Etterhvert som både vår ufullkommenhet og sårene som rammet oss blir åpenbart.

– Men tornekronen?

– Bare hold den.

– Kan du ikke si noe om den?

– Må jeg si så mye? Bare hold den, min sønn.

«Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han.» Jesaja 53

----

Her er flere andakter skrevet av Sverre H. Skilbreid:

Liv

Guds mønster

Nær

Ansikt

Kom!